Jason's synspunkt:
Alex kom inn. Broren min. "Så dette er presidentens datter, Katilyn?" Spurte Alex og så bort på meg før han fortsatte i en lavere tone: "Hun ser annerledes ut på bilder."
"Vel..." begynte jeg. "Vel hva?" glefset Alex. "Dette er ikke riktig Katilyn," mumlet jeg. "Hva sa du, sa du?" - "Dette er ikke riktig Katilyn," sa jeg betydeligere høyere og holdt øyekontakt med broren min.
"Du fikk en simpel oppgave! Også klarer du ikke gjøre dem riktig en gang?! Du er ikke annet enn en liten unge som ikke klarer noe," utbrøt han etterfulgt av en liten stillhet. Alex sukket. "Du kan få sitte her nede du og," han lukket døra og låsen ble igjen vridd om.
"Faen!" ropte jeg sint og så bort på Katilyn. "Hvorfor kunne ikke du bare være riktig Katilyn, da hadde vi sluppet alt dette!" Jeg fortsatte i en oppgitt tone "Alt er din feil."
Katilyn reiste seg og kom nærmere "Min feil? Var det jeg som kidnappet feil Katilyn, eller bestemte på noen måte at jeg skulle bli med DEG?" glefset hun og satte trykk på 'deg'.
YOU ARE READING
Don't leave
FanfictionNorsk Jason McCann fanfiction. Katilyn blir satt ut for store vansker da Jason McCann kidnapper henne, men langs med historien finner hun det gode i Jason. Det er vanskelig å være i et forhold med en kriminell, men man kan ikke bestemme hvem man els...
