Del 4: Du elsket henne, gjorde du ikke?

41 4 2
                                    

"Film?" spør Harry og dumper ned ved siden av dem i sofaen. Louis trekker på skuldrene.

"Greit for meg. Bridget?" sier han og ser over på henne. Sjenert trekker hun svakt på skuldrene.

"Da blir det film, da" sier Louis og smiler bredt.

"Film!" skriker Harry. Det tar ikke lang tid før Liam og Niall sitter sammen med dem i sofaen. På skjermen foran dem ruller og går det en film. Selv klarer hun ikke å følge med på den. Her sitter hun hjemme hos fire gutter hun ikke kjenner liksom. Eller, Louis kjenner hun jo da. Litt i hvert fall. Men han kjenner ikke henne. Han vet ingenting. Og sånn skal det bli.

"Bridget?"

Hun ser opp. Sofaen er tom. Det er da hun innser det. Hun hadde sovnet. Mens de så på film. Flott. Som om hun ikke hadde dritet seg ut nok liksom. Hun gnir seg i øynene og ser over på Louis.

"Unnskyld" mumler hun.

"Jeg hadde tenkt til å la deg sove. Men da hadde det jo ikke vært noe gøy" sier han og trekker på skuldrene. Hun smiler svakt. Det er da hun legger merke til bildet på veggen bak han. Hun reiser seg fort opp.

"Hvem er dette?" spør hun mens hun går mot det. Han er rask med å ta ned bildet. Han legger det med motivet ned på bordet.

"Ingen" mumler han. Hun flytter hånden hans sakte vekk fra bilderammen. Så løfter hun den opp. Rolig studerer hun bildet.

"Rita" mumler hun. Han følger nøye med på hver eneste bevegelse hun gjør. Hun smiler for seg selv.

"Du elsket henne, gjorde du ikke?" spør hun, uten å løfte blikket fra bildet. Han mumler noe hun ikke får meg seg.

"Det er fint, er det ikke? Følelsen av å elske noen" sier hun rolig mens minnene dukker opp i tankene hennes. Han nikker.

"Hun var min bestevenn" sier hun forsiktig mens hun stryker en hånd over glasset som er plassert på utsiden. Så ser hun opp på Louis. En tåre er på vei nedover kinnet hans. Det er rart å se han gråte. Det er noe hun ikke er vandt til. Han er alltid så glad. Det er akkurat som om han ikke har en eneste bekymring. Men nå ser hun han på en helt annet måte. Forsiktig legger hun bildet ned på bordet, før hun legger armene sine godt rundt den varme kroppen hans. Sakte stryker hun hånden sin over ryggen hans.

"Jeg savner henne" mumler han gråtkvalt inn i øret hennes.

"Det gjør vi alle" sier hun forsiktig tilbake. Hun kjenner at kroppen hans skjelver svakt og trekker han enda nærmere seg. Sånn blir de stående en stund før de til slutt trekker seg fra hverandre. Louis tørker vekk tårene og smiler svakt.

"Hvorfor har jeg aldri møtt deg før?" mumler Louis. Fjeset hans omformuleres til et mer tenkende utseende.

"Jeg har alltid vært der, Louis. Bare ikke med deg, med Rita. Og når du var der, var ikke jeg viktig" mumler hun. Han lager et uttrykk som sier at han ikke helt skjønte det hun nettop sa.

"Hva mener du?" spør han. Hun trekker på skuldrene.

"Noen ting skal du få finne ut på egen hånd" sier hun til slutt. Han sukker.

CrushedWhere stories live. Discover now