Det går dager, uker, måneder. Hun venter tålmodig. "Jeg melder deg" hadde han sagt. Men han gjorde det ikke. Alt hun gjør er å vente. Hva skulle hun ellers gjort? Venner og familie hadde forlatt henne for lenge siden og jobb hadde hun heller ikke. Dager gikk og dager kom. Alt hun gjorde var å sitte og ikke gjøre noe. Var hun heldig, fant hun kanskje noen magasiner som noen hadde kastet fra seg. Da satt hun og leste i de. Om igjen og om igjen. Hele dagen. Hun hadde ingen ting på senteret å gjøre, hun som ikke hadde penger. Internett hadde hun heller ikke, så alt hun hadde å gjøre på mobilen var å ringe eller sende melding. Men det er jo ikke så lett når du ikke har noen telefonnumre. Hun fikk aldri nummeret hans. "Det kommer opp på mobilen når jeg tekster deg" sa han. Kanskje han innså at jeg bare er en liten drittunge som ingen vil ha. Det er jo ikke noen vits i å være venn med en som henne. Hun bestemte seg for å gå og finne han. Om hun skulle sitte her og vente, kom hun aldri til å se han igjen. Hun tok med seg nøklene og låste døren etter seg. Hun gikk helt til hun sto foran porten deres. Foran henne var huset. Dit kom hun seg ikke med mindre hun kunne koden på porten. Men det gjorde hun jo ikke. Hun skled ned på bakken foran porten.
"Jasså. Er det her du sitter?" sier noen. Hun snur seg. På andre siden av porten står Louis. Takk gud. Han legger armene i kryss.
"Du kom tilbake altså" sier han og smiler bredt.
"Hvorfor tekstet du meg aldri?" spør hun og reiser seg opp. Så børster hun bøsset fra bakken av klærne sine.
"Hvorfor skulle jeg det? Du kom jo hit. Så møttes vi jo igjen uansett" sier han og trekker på skuldrene.
"Men du visste jo ikke at jeg skulle komme hit?"
"Selvfølgelig visste jeg det. Om du ville være vennen min så hadde du jo ikke bare godtatt at jeg ikke tekstet deg og at vi aldri kom til å se hverandre igjen" sier han lett. Av en eller annen grunn, har han rett. Han lukker opp porten og kommer ut på samme side som meg. Så stenger han den igjen.
"Men du. Nå ser det faktisk ut som om du har lyst på en is. Vi drar på senteret" sier han og begynner å gå. Selv om hun har aldri så lyst bli med, blir hun stående. Han stopper og snur seg når han innser at hun ikke følger etter han.
"Kom da!" roper han og veiver henne mot han.
"Jeg har ikke penger, Louis. Du får ikke lov til å betale for meg enda en gang" roper hun tilbake.
"Har du glemt lommeboka igjen?" spør han mens han går tilbake til henne. Hun rister på hodet.
"Det var en løgn, Louis. Jeg har ikke penger. Jeg er blakk" sier hun og ser ned.
"Da skal du få penger av meg. Jeg kjøper alt du vil ha" sier han bestemt og tar tak i armen hennes. Han drar henne med seg og begynner å gå.
"Louis. Nei. Jeg trenger ikke noen penger. Jeg klart meg fint uten det til nå" sier hun mens hun stritter imot.
"Slutt å tull" svarer han kort. Før hun vet ordet av det sitter de på senteret med hver sin is.
"Vet du hva?" sier hun og ser bort på han. Han ser på henne og letter på bryna.
"Jeg har aldri møtt noen så sta som deg" sier hun før hun tar en bit av isen. Han trekker på skuldrene.
"Jeg får jo det jeg vil, så hvorfor ikke" sier han lett. Hun rister på hodet.
VOCÊ ESTÁ LENDO
Crushed
Fanfic"Jeg er mange ting, Bridget, men løgner er ikke en av dem" Bridget har alt hun kan ønske seg, men når hun havner i en grusom ulykke risikerer hun å miste alt. Til og med sitt eget liv.
