Crushed

Del 2: Jeg kan kjøpe en til deg

De sitter på et bord ved vinduet. Hun kremter og ser over på Louis.

"Jeg har ikke pengene mine. Eh, her" mumler hun.

"Det går bra. Jeg betaler" sier han og vifter med lommeboken.

"Takk" sier hun lavt. De blir avbrutt av verdens høyeste skrik. Plutselig har alle jentene på kafeen samlet seg rundt bordet. De roper ett eller annet, men hun får det ikke med seg. Han roer de ned. Til slutt må betjeningen på kafeen fjerne dem.

"Hva skjedde nå?" spør hun forvirret. Han trekker på skuldrene.

"De har vel hørt sangene våre" sier han og tar en slurk av drikken sin. Hun ser rart på han.

"Sanger?" spør hun, uten å skjønne noen ting av hva han snakker om. Han nikker.

"Det her går altfor fort for meg" sier hun, fullstendig forvirret.

De går nedover gaten.

"Så alle fire, lager sanger sammen. Som et band, ikke sant. Skjønner du?" avslutter han med. Hun nikker.

"Har du aldri hørt en eneste sang?" spør han og rynker bryna. Hun rister på hodet.

"De ligger på Spotify. Bare søk på dem der" sier han. Hun skjønner ikke hva han mener.

"Spotify?" spør hun og ser rart på han.

"Har du ikke Spotify?" spør han og gir henne det samme rare blikket. Hun rister på hodet igjen.

"Gi med telefonen din, så kan jeg laste det ned for deg" sier han og strekker ut hånden. Hun ser ned.

"Jeg har ikke telefon" mumler hun lavt.

"Ikke? Er den ødelagt?" spør han nysgjerrig. Hun rister på hodet.

"Jeg har aldri hatt en" sier hun, uten å løfte blikket fra bakken.

"Åja. Bli med meg, jeg kan kjøpe en til deg" sier han og forter seg over gaten. Hun følger etter.

"Det trenger du virkelig ikke. Eg klarer meg fint uten" sier hun mens hun prøver å holde følge med han.

"Jeg kan jo ikke ringe deg om du ikke har en telefon. Hvordan skal vi da avtale når vi møtes neste gang" sier han lett. Hun innser at han ikke kommer til å gi seg.

"Men da må vi hjem til meg å hente penger, fordi jeg tok bare med meg kontanter" sier han og fortsetter å gå. De kommer frem til huset til slutt. Eller, det ser egentlig mer ut som et slott. Han låser opp porten og løper gjennom oppkjørselen og bort til døren. Hun går etter han mens hun studerer området.

"Kom igjen da" maser han. Han står med døren til huset åpen. Hun forter seg bort til han.

"Damene først" sier han og veiver med hånden sin inn i huset. Hun går forsiktig inn og tar av seg skoene. Han slenger igjen døren og tråkker inn med skoene på. Hun kan høre stemmer, men vet ikke hvor de kommer fra. Han går inn på noe som ser ut til å være et kjøkken. Rundt bordet som står der, sitter det to gutter. Han ene er blond og han andre har bruntaktig hår. De snur seg og ser på henne. Hun ler nervøst.

"Åh, unnskyld. Dette er Bridget" sier Louis klønete mens han leter gjennom alt som ligger på benken.

"Jeg er Niall" sier han med blondt hår og smiler bredt.

"Liam" sier han andre. Hun nikker.

"HARRY!" skriker Louis brått mens han fortsetter og lete gjennom tingene. Hun hører noen gå ned trappene. Det tar ikke lang tid før en fjerde gutt med brunt, litt krøllet hår står i døråpningen til kjøkkenet.

"Har du sett lommeboken min?" spør Louis uten å snu seg.

"Nope" svarer han kjapt før han går forbi henne og bort til kjøkkenbenken. Han tar tak i et eple.

"Hvem er dette?" spør han og retter blikket på henne.

"Bridget" mumler hun lavt.

"Fint navn. Jeg er Harry" sier han og tar en bit av eplet.

"Det var det jeg sa. Det er et fint navn" sier Louis før han går ut av kjøkkenet igjen. Hun følger etter. Han leter gjennom noen skuffer før han fisker opp en brun skinnlommebok.

"Fant den" sier han kjapt før han går tilbake til døren. Hun tar kjapt på seg skoene før hun subber ut døren. Han smeller igjen døren før han spaserer nedover oppkjørselen.