Just a time

%12 Følelsen av sommerfugler.

Eg ser opp på huset som eg bodde i før, som nå helt plutselig vi skal flytte inn i. Vi selgte aldri huset, vi bare lot dt stå, og leide der vi bodde, jaja. Guttene er naboen våres, som kommer ikje så bra ut for mg, men hei vennene mine er i nærheten. Og heldigvis har guttene ennå ikje kommet tilbake ennå, så...GOOD FOR ME, hehe...
"Mamma greit at eg går å tar en titt rundt?" Mamma såg tvilende på mg. Hun vil sikkert at eg skal vere md å pakke inn. skal eg gjøre dt? HELL NO...
"Bare gå du vennen min, men husk kom hjem tidelig" Sa pappa. Eg tok opp dt største smilet på munnen min "Takk pappa du e best" eg gidde han en liten klem. Så sprang eg bort til eskene md penny boardene mine. Eg åpnet boksen, og blikket  mitt fanget den ubrukte lilla penny boardet, perfekt.
Eg gikk ut av innkjørselen, krysset veien, og satte 'brettet' på fortauet. Nå e dt virkelig en stund siden eg har stått på denne døds tingen, men dette skal sikkert gå bra...Ja. Eg satte høyre foten min frampå, sparket litt md venstre foten for å få fart, så satte eg den bakpå. Eg begynte å sjangle litt, men så gikk dt fint.
Eg kjente den friske sommer lukten trekke seg innpå mg. Fuglene som sang av at sommeren er her. Foreldre som leker md barna sine i parkene. Og da så kommer mg da, renner bare ned bakkene, suser forbi folk og roper "Ta å flytt på den feite ræva de!!" når noen står i veien. Om eg e frekk? tror ikje dt e et spørsmål en gang.
Eg tror ikje eg har merket dt selv en gang, men eg tror eg har kommet bort til den farlige bydelen. Eg stoppet opp, tok brettet i hendene mine og såg mg litt rundt. Ser ikje ut som at dt e noen rundt mg akkuratt nå, men...vist eg går lengre møte eg sikkert på en gjeng som er fulle, har en slåsskamp, snakker, MENER ROPER!!! eller noe sånt. Om eg skal gå videre? nah...ja. kanskje noen kjekke bad boys er der, hehe.
Eg rant igjen ned en liten bakke, og såg bare et sånt liten tunnel på sikkert bare 7 meter, matte kjeni her. Der var 3 gutter...mener ungdommer som tok stegene sine på vei inn i 'tunnelen'. Eg tar sjansen eg. Eg sparket fra og eg e veldig  nær de nå. Ok bare renn forbi de, ingenting vil skje, du bare renner forbi, eg dør ikje, alt går bra.
Men der tok eg rimelig feil. Du skjønner noen meter før tunnelen så var dt masse...da mener eg masse små steiner. Så da måtte eg sakke ned farten, for å ikje ødelege dt perfekte fjeset md...og ikje skade mg selv selfølgelig. Så nå.. ja nå skal du se. Han tok et hard grep rundt midjen min presset mg hardt inntill veggen. Hode mitt verket noe forferdelig, smertene spredde sg fra ryggen gjenom hele kroppen min.
"Hva gjør en liten tuslig jente som dg her?" liten tuslig...Ka faen? men stemmen hans omg. Stemmen hans var lav, mørk, og døende sexy...?...fader e dt eg tenke på? eg satte fort blikke mitt i hans...gjett hva! de var kje på fjeset mitt!! "Altså unnskyld dg, fjeset mitt er her oppe!" han løftet hode sakte men sexy, så fikk eg øye på øynene hans. Han såg på mg, han gravde dypt inn i øynene min. Blikke hans fikk hjerte mitt til å stoppe. Øynene hans var veldig lyse blåe, men allikevel mørke og vanskelige og glødende, med ingen frykt, ingen godhet og skyld...this boy is not a good boy. Leppene han var unormalt veldig rosa. Og han hadde denne piercingen i nasen. Brynene han er bare helt on fleek liksom. Og igjen øynene hans som va veldig vanskelige. 
"hvorfor er øynene dine så vanskelige?" Med en gang ordene kom ut av den frekke kjeften min så angret eg. Men nå har de kommet ut, og det er ingen vei tilbake.
De få centimetrene vi hadde ble bare noen millimeter "Noen sterke ord du sa der" ja vel. Kan vel si hva fader eg vil eg. Fritt land. Sant? "Jaaaa, for jeg er en perfekt person elsket av Gud" sa jeg sarkastisk og gjorde noen hånd bevegelser.
Han fikk opp et skjevt smil...smelt.
Takk for å minne meg på hvordan sommerfugler føles som.
"Okey, vist du ikke ska gjør noe annet en å holde mg her, så vil eg gjerne gå" eg klappet på bryst kassen hans, hoooo damn boy. Den var hard.
Så dyttet eg han forsiktig og gikk til de guttene som står bak han.
"Hvem er det han tror han er egentlig" spurte eg.
Eg gikk 5 Korte skritt bakover før eg snudde mg.
Eg sto bare helt i ro, for eg visste at en spesiell person skulle si noe.
"I Am batman. That's Who i Am. Who are you?" eg ledde en trillende latter. For et barnslig svar. Eg snudde mg rundt mot han.
"Eg e Juliette" Gliset hans fikk mg til å smile forsiktig "Vel Juliet, hyggelig å møte dg. Og her e brettet ditt" kikkelig gentleman.
Han satte brettet ned. Øynene hans var fast i mine helle tiden. Han reiste seg sakte opp. Øynene ennå på mine. Han sparket den bort til mg, gidde mg eg svakt smil. Eg stoppet brettet md foten min, sånt at den kje skulle renne forbi. Eg snudde mg, såg på vegen som var foran mg. Eg sparket bare litt forsiktig med foten. Eg følte at han hadde noe mer han ville si. Følte blikkene dis brenne mg i nakken.
Så eg rant bare veldig forsiktig.
Eg hørte at han ropte navnet mitt.
Eg snur hode mitt litt sånt at eg kan se han. Jeg gliser i mens jeg stikker hånda opp md Peace tegn på fingrene. Han gliser tilbake og kysser to fingre før han gjør det samme.
Litt barnslig men, der har du mg. PEACE OUT.
"Ses en gang juliet" roper han. Eg ler mens blodet strømmer til kinnene. For en fyr, haha.

~~~~
Okey så eg har vert vekke en stund...okey lenge.
Noen vet grunnen, men fikk så masse spørsmål, så slettet delen.
Men siden eg slettet delen og nye folk kom og maste på ny del. Så måtte eg vel bare skrive en ny del.

Eg komme til å gå tilbake til delene å rette mye mer på de. Følte mg som en liten unge når eg og venninne min leste hele historien. Så komme til å forvandle en del...jaaaa. Bye cuties

-S