Eg vet at når eg snur mg nå e eg ferdig, absolutt helt feridig. Hvorfor kunne eg bare ikje snu mg å gå en anen vei fuste gang vi møttes. Men DT kunne eg ikje, DT kunne ikje noen av oss. Siden vi alle var små babyer, som ikje forsto livet.
Eg tok sjansen og snudde meg forsiktigt mot han. Vi sto veldig tett, ikje så tett akkurat. Men eg kjenne iallfall knærne våres berører hverandre flaut.
"Unnskyld mg..." Marcus gikk bakover. Så snudde han sg og gikk md sjappe skritt bort til Martinus. Eg følgje md på de hele tiden. Jentene hold på å utveksle blikk mellom mg og guttene.
Marcus hvisket en del til Martinus, og Martinus såg en del ganger på mg.
Nå bare ser de på mg liksom.
"Kom her" sa Gerd Anne. Eg såg fram på henne og beit meg nervøst i leppa, så såg eg på guttene.
"Er alt okey?" Spurte hun meg og greide fingrene gjennom håret mitt.
"Eg e okey" (Eg har DT ikje fint plis hjelp mg)
Eg smilte forsiktigt til henne, men man kunne se at DT va falsk "Du e ikje okey, og eg kan se dt, fordi eg kjenne dg, og DT e okey å ikje vere okey"
Hun trakk mg inn i en klem.
Vist eg bare hadde den jenta som kjenne mg like mye som som Gerd Anne var her. Hadde alt vert mye bedre.
"Eg tenke Marcus vet at DT er mg" Sandra måtte bare dra md mg her.
Hun kunne ha toke en aen venn. Mens eg kunne vert hjemme sett på Netflix og spist den eksotiske fruktsalaten min.
"Tenke eg o, men DT e bare bedre at de kjenne dg igjen, du ska uansett flytte tilbake til Elverum"
Hva i fiskebollens navn sa hu nå.
Eg. Tilbake. Til Elverum, Hell no.
"Jaa...DT skal eg ikje" sa eg nektenes. Eg skal ikje tilbake til den plassen, DT er som en papirby for mg.
"Oyyy...har ikje Guro Eline nevnt eller sagt DT til dg, fanken" Sa hu til mg
"Neeeeeeiiiii" Sa eg Hysterisk.
"Okey, sorry, Da glemmer vi bare denne samtalen. Også får du snakke md Guro Eline, helst når du komme hjem" hun snudde seg og gikk.
Mamma har ikje sagt noen verdens ting om at vi skal tilbake til papirbyen.
Eg snudde mg i en refleks, så gikk eg i Sandra. "Wow ta DT litt md ro, Ka har skjedd?" Spurte hun mg
"Ingenting, alt er okey md mg, eg har et perfekt liv" eg gikk bare videre. Nå skal eg rett hjem, Og eg skal virkelig ha en prat md foreldrene mine. Og denne gangen ikje en god diskusjon, men en dårlig som de aldri. Vil. Glemme.
YOU ARE READING
Just a time
FanfictionJulie en 14 år gammel jente md en tøff bagrunn. Alt fra drama, kjærlighet, sorg, vold, farlige scener, skjer. Her vil du møte masse unike folk. Hun møter guttene igjen etter 3 lange år med sorg og deprisjon Hun flytter tilbake til hjembyen Blander s...
