Just a time

%7 Hvorfor meg?

Eg satte meg rolig ned, og såg på mens sandra drev å snakket med gutta. Eg stirret på kjermen med reklame, og sa ikke et ord. Eg såg i sidesynet at Sandra såg på meg "Hvor har du vert?" Spurte hun meg "Tatt litt frisk luft" sa eg fort, å kastet ikke et blikk på henne. Hun såg forvirret på meg, så snudde hun seg til guttene.

Eg såg på Emma, som satt veldig ukomfortabelt i stolen. Hun hoppet av stolen, hoppet forbi Kjell Eirik og Gerd Anne, hun kom rolig mot meg. Både eg og Martinus kastet blikket våres på henne. Hun hoppet forbi beina mine og stilte seg imellom meg og Martinus. "Greit om eg sitter med deg?" spurte hun sukker søtt.

"Ja!"

"Ja!"

Sa eg og Martinus på likt. "Du mente vel meg Emma?" Spurte Martinus Emma. Hun såg usikkert på han "Egentlig så spurte eg Julie" hahaha, eid. "Selfølgelig Emma!" sa eg super glad. Eg gidde Martinus et falsk uskuldig smil. Og han gidde meg et falsk smil. Emma hoppet opp på fanget mitt, og stjal popkornet til Martinus "Vil du ha popkorn Julie" Eg såg på Martinus, og han såg fornærmet ut, haha. "Selfølgelig!". Eg tok hele hånden min full av popkron og stappet alt i munnen min. Eg såg på Martinus seirene hele tiden.

•~•

Nå hadde filmen gått en stund, og det hadde handlet om alt de hadde opplevd de siste årene og måndene. Og nå var det over til venner, familie, og hjembyen. Eg bare håper på at de ikke nevner noke om meg.

Det kom opp en haug med bilder og videoer opp. Det eg spesielt la merke til var alle bildene av denne jenta. Den glade jenta. De hadde tatt med når jenta slo guttene med et pizza stykket. Når jenta og Emma brukte mel som tryllestøv på guttene. Når jenta sminket guttene. Når jenta og guttene møttes for fuste gang. Når Emma kom til verden, og Jenta møtte henne. Når familien til jenta og familien til guttene reiste til Thailand i lag. og den spesielle jenta...meg...

"Åååå så heldig hun jenta er" "omg hun er så heldig" "se så søte de er" "omg de e best friends goals" "Ååå hun jenta der e så fin" "Ønsker den jenta var meg"

Hvorfor måtte dette skje med meg. Eg ønske eg aldri møtte de. Hvordan klarer to gutter å ødelege livet mitt.

Eg kastet blikket mitt på sandra som følgte inntrisert med, hun kastet blikket sitt på meg, og gidde meg et smil, ja det hjelper jo. Så såg eg på Marcus, han var blank i øynene, men ingen tårer rant, han biter seg i leppene. Det gjør han alltid vist han e lei seg. Så såg eg på Martinus, hendene hans skalv, og han såg bare ned i fanget hans.

Emma hadde krøllet seg i nakken min. eg såg på Kjell Eirik og Gerd Anne "Hvorfor meg?" stemmen min skalv når eg hvisket til de. "Sorry, vi måtte, verden må få vite om deg en eller aen gang" Hvisket Gerd Anne til meg. Eg kastet hode i stolen og en tåre rant ned, eg skalv litt. Dette skal gå fint Julie dette skal gå fint.

"Eg kjenner den jenta der, hun e virkelig god på å danse, hun heter Julliette Lee. Du må bare kjekke henne ut på youtube, hun e drit god" Hva søren, ligger eg på youtube, arghh.

Eg kjente kvalmen ta over meg. Dette skal nokk gå fint, dette skal gå fint...NEI.

"Så hvem e denne mystiske jenta?" spurte mannen som intervjuet guttene

"Hun betyr veldig mye for oss, hun var den fuste vennen våres, vi ble kjent fra vi var sånt 11 månder. Og etter det har vi alltid vert sammen, og veldig gode bestevenner. Hun var også naboen våres" sa Marcus, nei.

Det kom opp flere bilder av oss når vi var små.

"Hun forlot oss for sånt 3 årsiden, og etter det har vi ikke sett henne" Sa martinus, hva har eg gjort?

Det kom opp et bildet av før eg flyttet.

"Så hvorfor forlot hun dere?" spurte mannen. Marcus knep hardt igjen øynene "Vi sviktet henne" svarte Marcus

"omg stakkars" sa alle i salen. Eg såg på Gerd Anne, hun nikket til meg. Hun vet alltid hva eg mener.

Emma gikk av fanget mitt, og satte seg på Martinus sitt. eg reiste meg opp, og begynte å gå forsikgtigt forbi folkene. Når eg hadde komt til enden braste eg helt ned og bak scenen. Eg fant døren til utsiden og åpnet den opp. Eg smalt den igjen og sklei forsiktigt ned veggen. Eg tok hendene mine opp til hode, og reiv meg selv i håret. Hvorfor hater gud meg?...