Just a time

3% Marcus

"Du har håldt på med den krølltagen i over 2timer, og du ligner på en barbie dukke!!" Sandra driver å kjefter på meg inne på badet. Lei av at jeg bruker så lang tid.

Jeg står inne på bade og fikser meg noe sykt mye. Jeg har brukt 4timer på alt.
Dusje, finne en ny stil, fikse håret, og selfølgelig ta maling i fjeset da.
"Jeg vil bare at de ikke skal huske meg igjen, og husk ikke kall meg Juliette eller Julii, ok?" Hun himlet med øynene "Jada mor, men bli ferdig nå, jeg vil komme meg i køen" Sa hun til meg tullete og gikk ut.

Jeg ryddet alt sammen eg hadde brukt, og la det e en random hylle.

Eg studerte meg litt i speilet, de kommer kanskje til å huske meg igjen. Eg går iallfall ikke med den stilen eg gikk med før.

Eg har på meg en svart løs crop-topp, svart skinn jakke, svarte sol briller, svart skjørt. Og litt høye svarte sko (bildet).

"Julie, du e så treg. Hva tar så lang tid, ta å flytt den pinne ræva de ned hit?" Ropte hun sint på meg. Eg såg meg i speilet en siste gang før eg sprang ned.

"Har dere Meet&Greet passene?" Spurte mama mens hun lette frustrert etter bil nøklene "jaaa" svarte eg argh..

"Har dere spist, har dere bilnøkklene?" Spurte hun.

"Ja"
"Nei, og du har ansvaret for bilen din"
Sa eg irretert. Hun såg på meg med store øyne "Spis!" Mamma pekte strengt mot kjøkkenet.

Sandra utvekslet blikk mot meg og mamma "Vi har ikke tid til dette, vi må komme oss i den kino køen NÅÅ!!!" Sa hun sint mens hun hvilte armene på midjen hennes.

Vi sprang ut i bilen alle sammen og kjørte.

~•~

"Omg Julie, vi e de fuste her" Hun hopte opp og ned i sete sitt. Hun e seriøst en liten unge.

"Hade mamma" Eg gidde henne en klem. Sandra sprang bort og stilte seg helt fremst i køen. Mamma såg ned på meg med et seriøst blikk "Eg vet du ikke gleder deg til dette, men kan du iallfall late som at du gleder deg for Sandras skyld" Eg ga mamma et matt smil, og klemte henne igjen "Eg skal prøve"

Eg sa hade til mamma, og snudde meg mot der sandra sto. Hun sto helt prest inntil døren, med det største smilet noen sinne.

Eg slo meg til hode, og masjerte bort til henne. Det siste stykke sprang eg bort "Se, der er Kjell Eirik!" hvinte hun, og pekte der Kjell Eirik var. Eg tok på meg de svarte sol brillene fort og skjulte fjeset mitt. Så snudde eg meg mot Kjell Eirik var. Eg såg at han smilte til oss, og ga oss et vink. Sandra vinket fort med begge nevene og smilte stort. Bra at hun har ører, ellers hadde smilet vert rundt hele hode.

Kjell Eirik såg nermere på oss, og merket passene våres. Han kom bort til døren og åpnet den forsiktigt opp. Eg såg ned på bakken "Eg merket Passene deres, vil dere bare komme inn nå eller? Sandra satte inn i et hyll. Og kjell Eirik tok seg for ørene. Og det der var 'ja' hylet hennes "Det antar eg som et ja" Sa han og såg på Sandra. Eg kastet et blikk på han, det varte ikke et sekund igjen. Så såg eg ned på skoene mine.

"Skal du også vere med da?" Eg merket at han såg på meg "Ja, Julie skal bli med" Svarte Sandra for meg. Eg ga henne et smil "takk" Hvisket eg i øret hennes. Hun tok meg over skulderen, så gikk vi inn.

Geez, her inne var det mørkt. Vi gikk inn i kino salen som det var veldigt lyst i. Så fortsettet vi ned den lille 'bakken' Så kom det en dør til bak kinoen. Eg har aldri vert bak den store skjermen, som var drit tunn. det var fult med små huller over alt "Vist du rører den så kollapser den" sa en liten jente stemme. Hun la til en liten latter til slutten.

Okey Juilette, Husk ver snill med unger, ikke slem.

Eg snudde meg rundt til den lille jenta, med et falsk smil. Eg satte meg litt ned sånt at eg var på hennes høyde. Hun var egentlig ikke så lav, hun hadde langt brunt hår og brune øyne.

Hun smilte til meg, så tok hun av meg solbrillene mine. Eg såg inn i øynene hennes, de virket så kjente. Øynene hennes glinste når hun såg i mine, det e bare noe virkelig kjent med henne "Hei Emma" startet eg forsiktigt. Litt usikker på om det er henne "Vet du hvem eg er?" Hun smilte stort til meg og hoppet opp.

"Ja" sa eg enkelt. Hun såg på de svarte brillene mine, så på meg. Eg vet hva hun vil, så eg løftet henne opp. Eg holdt henne godt fast i armene mine, hun tok på meg brillene så gravdte hun hode i nakken min. Eg merket at hun luktet meg i håret "Du lukter som Juliette" Hun kjener meg igjen. Wow, hun var liksom 2 eller 3 år, når eg reiste bort.

"Hvem er det da?" spurte eg henne. Hun tok begge hendene sine på hvert av kinnene mine.

"En jente, som alltdi var med brødrene mine" Svarte hun meg og gravde hode igjen i nakken min. At hun kan huske meg. Eller ikke akkurat meg da, hun vet ikke at det er meg men liksom Juliette, som er meg... Ok eg tror du forstår meg.

"Hvor er hun nå da?" E såg på henne, og merket at hun begynte å bli litt trist. Eg gikk fort inn på et rom der det var en sofa og alt mulig. Eg satte meg ned i sofaen, og tok hun forsiktig på fanget mitt.

"Hun er borte, hun var liksom bare vekke en dag. Og kom aldri tilbake" Omg, eg skulle bare sagt hade til den familien, og ialefall til Emma, vi lekte vedlig mye prinsseser og feer. Glemmer aldri den kvelden da vi sminket guttene. Og da vi kastet mel på de, siden vi latet som at det var trylle støv. Så skulle de djuse vekk melen, men de merket fort at det ikke var en god ide. Siden melen hang fast i håret og hadde blitt til deig.

"Du minner meg om henne" sa hun og klemte meg hardt, ååååå, snart kommer tårene mine "Hvilken forholdt hadde hun til guttene og deg?" sa eg lavt. Eg strøk henne langs ryggen

"Hun var veldig spesiel, latteren som alltdid smittet meg. Lekene og alt det tull og tøyse jeg og brødrene kunne gjøre med henne. Å gjøre henne sur, som bare fikk meg til å le. Klemmene eg gidde henne når hun var lei seg" Eg merket at t-skjorta  mi ble våt "hei du, ikke gråt" Trøstet eg henne.

Hun snakker bare så voksent, hun er ikke den lille jenta lengre, hun... Er blitt en stor jente "Eg bare savner henen så masse" sa hun og slapp ut tårene. Okey, okey, okey Her kommer tårene. Tårene mine rant ned kinnet mitt "Vi alle savner henne. Hun var smart, tullete, og kom opp med de merkeligste ideene" sa en gutte stemme, en tåre rant ned kinne hans, Marcus...