Just a time

%4 Emma

"Emma har ikke eg sagt at vi ikke skal snakke om henne" Sa Marcus strengt mot Emma "Og iallfall ikke til en jente som du ikke kjenner" han blir jo bare strengere og strengere "Hun har faktsik et navn, og det er Juliette" ropte Emma mot han.

Grepe Emma hadde rundt meg ble bare sterkere og sterkere "Ikke si navnet hennes" ropte en aen. Eg vendte blikke mitt mot døren. Og der sto Martinus, øynene hans var hovne.

Martinus stilte seg ved siden av Marcus. Emma grein som bare det.

Eg reiste meg opp med Emma i armene mine. Eg gidde guttene et stygt blikk.

"Eg skal finne faren din eg" Hun ga meg ingen svar tilbake. Hun må nokk ha sovnet. Hun har sånn seriøst rekord på å sovne så fort.

Eg kan ikke tro at guttene, bare skriker til henne på grunn av en jente...meg.

Eg gjør alt feil. Gjør folk sinte, redde, får dem til å grine. Hele mitt liv har vert en katastrofe. Folk e redde meg uansett hva. Den grunnen forstår eg godt.

Eg såg at Kjell Eirik sto å snakket med en dame. Eg såg need på Emma, eg hadde rett hun har sovnet. Eg tok de siste skrittene til...eg kaller han for Kjell.

Eg pirkket Kjell i skulderen "Hva har skjedd med henne?" Hvisket han til meg, han såg forsiktigt bak meg "Krangel med gutta" sa eg enkelt. Han nikket med hode, og såg igjen bak meg.

Eg la Emma i armene til Kjell. Emma begynte å sprellle noe voldsomt, og hoppet ut av armene til Kjell.

Han skulle til å løpe etter, før kvinnen tok Kjell på skulderen "Hun trenger litt tid, denne plassen minner henne på at Juliette bor her" sa Damen forsiktigt til Kjell.

Ser dere, alt er feil med meg "Kan eg ordne opp i dette?" Sa eg mot dammen.

Eg ser virkelig ikke damen siden det e steinmørkt her inne, og eg har på meg brillene. Vist eg tar av meg brillene kan eg risikere for at Kjell eller guttene husker meg igjen. Men vist eg ikke tar de av, kommer eg til å gå i noen, eller velte noe.

Okey, eg tar de forsiktig av meg, og legger det på et bord.

Eg ser igjen på damen. Hun tok hånden fort over munnen. Hun lukket opp munnen for å si noe. Men eg tok over den fort "Ja eg e Juliette. Men akkurat her kall meg Julie" Hvisket eg kjapt i øret hennes.

Eg trakk meg ifra henne og såg hun dypt inn i øynene. Kjell ser på oss med et spørrende blikk. Anne såg usikkert på Kjell, så på meg "Gå til Emma du"

Eg snudde meg rundt, og såg at guttene fikk øye på meg. Så gikk eg videre. Eg fant døren der Emma springte inn. Det var en stor metall dør.

Eg dro forsiktigt ned håndtaket. Okei den døren var tung å få opp. Eg dyttet så hardt eg klarte, så fikk eg den opp.

Eg gikk inn døren... Men merket at eg ikke gikk in, men ut. Ånei, Emma har springt ut, nei nei nei nei.

Eg lukket døren hardt igjen og snudde meg mot veien. Eg gikk vist ut bak døren, der det sto fem jenter. Eg bare gikk bare forbi de, og såg ned i bakken.

Akkurat da eg hadde gått forbi jentene, så dro hun ene meg i armen "kjenner du guttene?" Spurte hun meg med den pipette stemmen sin.

Eg bare gikk, ignorerte spørsmålet hennes. Eg sprang det siste stykke bort til veien. Der hele køen var, alle de spente jentene, med M&M i kinnene.

Mangen ropte til meg.
"Hvem er du?"
"Kjenner du de?"
"Er du sammen med en av de?"
"Du passer perfekt med en av guttene"
"OMG, hun var fin"
"Holdt deg unna Mac"
"Holdt den unna Tinus"
"Hun ligner på den jenta..."

Eg bare snudde meg på hælene og sprang så fort eg kunne. Eg må virkelig finne Emma "Er du Juliette?" Ropte noen.

Eg bare sprang og sprang og sprang. Ingen skulle vist om meg, har guttene snakket om meg i media.

Hvor i GRANSKAUEN e Emma?
Tenk vist det har skjedd henne noe, tenk vist hun har gått seg vil, vist noen har tatt henne. Tenk vist....

OMG noen tuller med henne.
Eg såg på de jentene som skubbet i henne, og dyttet i henne. Det ser ut som at hun e bevistløs "Du tror du e så populær bare fordi du e lille søsteren til de teite pappa daltene" sa en jente det sto mange andre små jenter å så på. De vet virkelig ikke hva de skal gjøre.

"Stygge jente"
"Jævla unge"
"Marcus og Martinus, bare later som at de bryr seg om deg for at de skal bli mer populære"
"De e noen jækla unger som deg"
"Svake snurrebass jente"
"Miss foster"

Jentene ramser opp med masse slemme ord. Ingenting av det er sant. Hvorfor er det mobbing her i verden.

Eg gikk med skjappe skritt, der som Emma var. Eg brøt ringen som var rundt henne, og trekte henne god inntil meg.

Når eg såg hvem det var, fikk eg sjokk

"Julie, har ikke vi vert enige om at vi skulle hate dem?" Hun såg på meg med sinte øyne "Jo men ikke på denne måten Ece" sa eg strengt, og trakk Emma nærmere "Hva skal du gjøre da, banke oss alle opp?" Spurte en av vennene til Ece, og begynte å le.

Ece stirret ned i bakken "Hvorfor slår dere på en liten uskyldig jente, har hun gjort dere noe? Nei. Hun har ikke det. Hadde dere likt å bli slått på om dagene? Nei. Få dere et liv, et liv der dere har følelser. For hjerte deres er tomt. Tomt som bare faen. Det e ingenting der inni" sa eg strengt mot de.

Eg merket at alle såg ned på skoene sine, ville ikke si noe til meg. De e bare 6 klassinger. De kan ikke gjøre noe mot meg "unnskyld" hvisket de alle rettet mot meg

Musklene mine var ennå hardt stramt. Og sinne er ikke roet ned "Dere skal ikke si unnskyld til meg, dere skal si unnskyld til henne" ropte eg sint til de "unnskyld" sa de igjen rettet mot Emma.

Emma klarer så vidt å stå. Øynene hennes e svakt lukket.

Eg såg på de med smale øyne før eg tok hun i armene mine, sånt i brude stilling.

Eg såg skuffet bort på Ece. Det rant en tåre ned kunnet hennes. Eg ser ingen følelser i hun der "Få deg hjem Ece" hun gidde meg et forsiktigt nikk og snudde sin vei å gikk.

Eg begynte å gå litt sakte med Emma i armene mine. Heldigvis så puster hun, men hun klarer så vidt å ha øynene åpnet.

Eg kjente et hardt slag i hjerte...nei nei nei, ikke hjerte sting. Hånden min ble gul, og synet ble litt tåkete.

Eg gikk fortere med føttene mine, så ble det til løping. Så styrter eg så fort eg klare.

Pustingen min lager rare lyder. Og nå er hånden min veldig gul. Eg løpte til kino lokalet. Fansen sto ennå der, de alle som sto der såg på oss.

Eg merket at det sto mangen vakter å passet på køen. Vaktene fikk øye på meg, han eine sprang fort til bak døren. Eg sprang etter han så kom det en vakt å sprang bak meg.

Eg gikk fort inn bak kinosalen. Det er fult av folk som arbeider her, familien til guttene, og de som arbeider for gutten.

Eg såg meg rundt i rommet "HJELP VER SÅ SNILL HJELP!!!" Stemmen min knakk av gråt når eg ropte.

Eg får ikke puste, eg har springt for mye. Nei nei nei nei, eg kjenner hjerte begynner å pumpe saktere og saktere. Pusten blir tungere og tungere. Eg ser en siste gang på Emma i armene mine. Før eg kollapser ned på bakken.