Just a time

%11 Ser dg senere

Eg ser inn på soverommet mitt. Dt er helt tomt. Ingenting er der inne. Dt hele er bare et mørkt rom.

eg lukker forsiktig igjen døren, og går mot trappen. Eg tar mitt første skritt på på trappetrinnet. Dt blir bare tungere, tungere og tungere for vert skritt eg tar på vei ut av dette huset. Når eg har kommet til stuen ser eg mange menner som berer ut esker. Eg står der helt til alle har gått ut av huset.

Eg ser meg litt rundt før eg lukker igjen ytterdøren. Når eg snur mg rundt ser eg Sandra som står der med tårer i øynene. Eg gikk md forsiktige skritt bort til henne. Jo flere skritt vi gikk nærmere hverandre jo flere tårere rant dt ned kinnet mitt.

Vi traff hverandre md en stor klem "Komme du til å savne mg når eg er borte?" Spurte eg henne. "Selvfølgelig, gjør eg dt, du e den eneste som har håldt ut md mg så lenge" Dt kom en liten latter trillende ut av mg, mens en tåre rant.

"Julie vi må dra nå" Ropte Ece irretert til mg, mens hun smalt igjen døren til bilen.

"Da tror eg dette er hade" sa Sandra og trakk mg inn i en klem "Hei, duuu. Gode venner sier ikje hade, vi sier ses senere, og dt er akkurat dt vi skal gjøre.
Bare vist eg kunne forvandle verden..."

Sandra la hendene sine på skuldrene mine og såg mg mykt inn i øynene "før du skal forvandle verden, forvandl dg selv fust" sa hun. Hun har aldri sagt noe seriøst før til mg.
For DT fuste, når ble hu så smart a?

"Ses senere" eg la til et lite smil "savne dg allerede" sa hun lavt. Øynene hennes ble fylt opp md tårer.

Eg snudde mg mot bilen, gikk forsiktig bort til den, og åpnet opp bil døren, og satte mg inn. Eg såg ut av vinduet som var rult ned. Eg såg på når Sandra tørket tårene sine vekk.

"Klare?" Spurte pappa. Eg såg på han i speilet, så såg han i øynene mine i speilet "Ja..." Eg tok et godt ånde drag, og puster tungt ut.

Pappa startet motoren, så sklei bilen forsiktig forbi huset...