The games

Kap 22: Survival games (part 4)

Alle står i ring. Nå er det ikke bare Trudi som ser ned, men hele gjengen. Stakkars hund.

------------------

(Litt senere)
Jeg ser over den klare natten. Ingen i siktet. Fiskestanga holder jeg tett inn til kroppen i tilfelle, noen kommer. Det er min tur til å holde vakt... Eller med andre ord: Trudi ble lei av å stå. De andre er ikke så langt bak meg å dupper litt av, men så lenge vi ikke har senger, kan de jo ikke sovne. Muffini kommer bort til meg og huker vedsiden av meg. "Tenkte du trengte selvskap!" Det var da hyggelig av henne. Hun er så snill! "Ja, jeg kan vel trenge en del!"
"Så hva skal du gjøre vis du vinner, altså Mineplex og the hive?"
"Jeg tror jeg skal ta med premien hjem å se om vi får noen forandr...." Hun forsvinner rett foran meg!! Jeg ser skrekkslagent rundt meg! Men.. Man kan ikke bare drepe en person på den måten! Det går ikke å gjøre det så raskt! Eller... Nå kom jeg på noe... KANSKJE HUN BLE KJØPT UT! Familien hennes var jo rik! Jeg spurter alt jeg klarer til Cutie og Trudi. De ser rart på meg, som om jeg var en blekksprut på land. "Hun er borte!" Får jeg frem selv om jeg er veldig anpusten. "Borte? Hvem?"
"MUFFINI SELVFØLGELIG!!!" Ok.. Jeg trengte ikke å rope, men sånn er det bare!
"Vent... Borte?! Hvordan går det?"
"Jeg tror kanskje hun... Er kjøpt ut! Hun bare forsvant!" De gispet. "Men det er bra for henne, håper hun ikke ble drept."
"Jeg tviler på det..." "Jeg.. Jeg går tilbake til vakta mi." Jeg gidder ikke å høre svaret fra de. Tåren triller nedover skinnet mitt idet jeg er påtur tilbake til plassen. Det at Muffini bare forsvant, minnet meg på noe... Jeg, Cutie og Trudi vil aldri se hverandre igjen etter dette spillet! Men... Jeg hadde aldri møtt de UTROLIGE folkene om jeg ikke hadde blitt valgt til dette... Det er jeg svært takknemlig for. Og vil alltid være!

----------------
Ble litt... Trist selv når jeg skrev dette kapittelet! *sukk*... Uansett er det bare å spørre i komentarfeltet! Til neste kapittel, BYE! :)