The games

Kap 3: Herobrine

Jeg blir teleportert til en helt annen plass. Det er et slags sirkus.... Jeg har ett steinsverd, to typer elexirer og to dreamweaver bandage. Jeg ser rundt meg, det er mange andre her... Det betyr at jeg er på menneskelaget! Jeg er virkelig heldig!
Vis jeg har forstått alt riktig av det mamma har fortalt, skal vi få tak i tre stjerner sånn at vi skal kunne se herobrine en stund. Da blir det lettere å drepe han også. Jeg blir avbrutt i tankene mine om hva leken handler om, da jeg hører lynnedslag fra himmelen.
"Få tak i stjerna!" Hører jeg en rope. Alle  rundt meg begynner å løpe ut mot der lynnedslaget traff. Jeg vil ikke være alene så jeg spurter etter. En jente med litt hår stikkende ut av hjelmen, springer ved siden av meg med skrekkslagne øyne. Brått, faller hun ned på bakken og hyler med en skarp stemme. Stemmen blir svakere og svakere, tilslutt er det ikke annet enn pusten min jeg hører. Jeg stopper opp og venter på å høre tegn til liv bak meg. Hjernen min roper "løp!" Men kroppen rikker seg ikke... Øynene mine er låst framover, der jeg ser folk løpe for livene sine. Sidesynet mitt klarer å fange opp en sky av røyk som kommer nærmere. Jeg holder pusten og hjerte slår i halsen. Røykskyen farer forbi meg og inn i folkemengden som springer foran meg. Skyen starter å slå folk ned. Jeg løper så fort jeg kan mot et pariserhjul som er i skogen. Jeg legger en hånd på en stang, og ser mot plassen jeg løp fra. Det er bare en igjen. En eneste mot den mektige herobrine. Herobrine dreper han med harde slag, "R.I.P hva du nå enn heter!" Mumler jeg. En tåre renner raskt nedover skinnet mitt. En uskyldig unge, og flere skal det bli! Dette er forferdelig, Hvordan kan dette være våre liv? Jeg snur meg tilbake igjen for å løpe videre, men idet jeg skal til å løpe hører jeg et slags hyl... Ikke et menneske hyl, men noe som kommer fra himmelen...
Det kan bare bety en ting: noen har stjernen! Mamma sa at man skal beskytte de helt til de har levert inn stjernen. En jente går sakte bortover gaten. Hun er alene, og er tydelig kvalm. Jenta snubler litt, men fortsetter å gå igjen. Det må være hun som plukket den opp! Stjernen har gift i seg, så man kan ikke løpe, pluss at man blir kvalm. Jeg sprinter bort til henne.
"Har du stjernen?" Spør jeg for å forsikre meg. "Ja men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!" svarer hun meg, veldig frustrert og trist. Hun kjemper hardt for å klare å holde seg oppe.
"Jeg kan beskytte, og hjelpe deg!" Sier jeg å tar tak i hånda hennes. "Du kommer til å klare det" sier jeg for å motivere henne. Nå gråter hun. Jeg leder henne mot enchanting tablet.
"Hva heter du?" Spør jeg for å endre temaet. Hun tørker bort den siste tåren.
"Reginne321" svarer hun med et smil. Wow, Reginne er et fint navn!
"Ok. Jeg heter Samu3333, men du kan kalle meg Samu." Hun nikker. Vi kommer oss fram til målet. "Hva gjør jeg nå?" Reginne holder stjerna opp så jeg kan se den. "Legg stjerna i den" jeg peker, og hun gjør det fort.

Hun virker som en hyggelig person!
Jeg og hun vil bli gode venner. Vent litt... Nå gjør jeg det jeg ikke skulle gjøre, bli kjent med noen Aggghhhdkd...
Jeg kjenner en smerte skyte seg oppigjennom ryggen, nesten som om noen slår meg... HEROBRINE!! Et til slag gjør sånn at jeg hyler av smerte. Jeg drar med meg Reginne og begynner å løpe. Hero (forkortelse for Herobrine) holder seg hakk i hel med oss.
Retningen vår er klovnen... Jeg er egentlig livredd klovner, men i dette nødstilfellen er jeg bare nødt! Denne klovnen kan være livredderen min. Beinene mine løper som aldri før, og jeg kan høre Reginne løpe etter meg.

Heldigvis er det folk som camper med klovnen. Flaks for oss. De ser forskrekket på oss, som om vi tok med oss en morder til dem.... Noe vi gjorde... Vi samler oss med gjengen, klare til å kjempe. Jeg og Regine bak, og de fremme.
"Har du healet opp?" Visker Reginne i øret mitt. "Ja" svarer jeg kort. Jeg mistet ikke så mye liv, heldigvis.

Hero kommer helt nær oss, men så rygger han... Noen flaggermuser flyr ikke så langt bortfør.... Reginne kaster meg unna. "BOOOM!" Eksploderer det fra vær flaggermus. Alle i området flyr i lufta og lander hardt på bakken. Vi samler oss igjen, og denne gangen er det tid for kamp! Røyken fra den mektige personen kommer fram igjen. Vi slår alle på Hero. Vi er kanskje bare 5, men det er mye! Spesielt når det er 5 mot 1. Hero slår kun på en person. Personen faller livløs på bakken, like før hero selv. Raketter blir fyrt opp for å feire Hero's død. Men jeg føler ikke for å feire, spesielt ikke når jeg skal feire at jeg har endt et liv.