The games

Kap 4: Cowboys and indians

Vi blir teleportert tilbake til arenaen. Jeg ser meg rundt etter Reginne, så kanskje vi kunne teame opp? Jeg vet jeg sa jeg ikke skulle det, men jeg tok feil. Det er viktig med venner!
Jeg klarer plutselig å se henne i et hjørne.
"Hei!" Roper jeg og vinker til henne. "Hei!" Hun merker meg og springer mot meg.
"Kom med meg! Dere skal nå spille spillet cowboys and indians." Sier en som "jobber" her. Dette gruer jeg meg faktisk ikke så mye til! Man deles opp i to lag, det laget som har fanget mest ledere har vunnet. Alt jeg trenger å gjøre er å gjemme meg.
Jeg går inn sammen med Reginne. "Håper vi kommer på samme team!" Sier hun plutselig. "Ja, håper jeg også" Hun vil vel også teame da?
Vi går ut til hoved arenaen. Ser ut til at jeg må spille maaaange spill for å overleve. Ikke at jeg gjør det altså...

Igjen, ble vi tvunget inn. Venterommet her er faktisk ganske kult. Det er et stort hus her med do, parkour, senger osv... Jeg og Reginne sitter å snakker om alt fra livene våres. Jeg har funnet ut at hun ikke bor så langt ifra meg! Det er selvfølgelig en god ting å vite, vis ikke en av oss skulle dø....
Etter en stund blir vi tp-et inn i spillet. Jeg ser ned på antrekket mitt. Mamma sa man ser hvilket lag man er på ved hjelp av skoene. Mine sko er rød, jeg er Cowboy! Inne i meg ber jeg en stille bønn om å være på samme lag som Reginne. Men det er ingen tegn til henne. Dette er grusomt!
Jeg håpet på å ha iallefall en venn som ikke dreper meg! Som jeg kan stole på! Jeg hater, hater, hater.... Mer fikk jeg ikke tenke før en person poker meg på skulderen. Bak meg sto nemlig... REGINNE!! Hun er på samme lag som meg. Jeg klemte henne så hardt som jeg kunne. Reginne hvisker med en kvelt stemme: "jeg dør!". Jeg slipper henne, og så begynner begge å le. Vi ler oss nesten ihjel, før vi merker at en indianer faktisk prøver å drepe oss med pil og bue...
Panisk ser jeg etter et sted der vi kan oppholde oss. "Løp!!! Opp dit" Reginne følger fingeren min og vi løper for harde livet mot fjellet. Der kan vi iallefall se ordentlig hva som skjer.
"Vi er trygge..., for nå.." Sier Reginne mens hun haler etter pusten. Jeg nikker som svar. Så der satt vi, så på folk som kjempet. For å overleve. Jeg klarer ikke å bare se de falle som fluer...
"Vi må hjelpe dem!" Bryter jeg inn. "Nei! Vi kommer til å dø!" Reginne ga meg et desperat blikk. "De vil dø!" Roper jeg tilbake. Det blir stille, Reginne ser ned i bakken. Sånn fortsatte det, i ca ett minutt.
"De har lederen! De har lederen Reginne! Vi MÅ hjelpe!" Hun ser bort på meg, i øynene hennes ser jeg at hun fortsatt er sliten, og helst vil være her. Likevel nikker hun og reiser seg. Vi løper ned fra fjellet. Nå er vi like ved vår kidnappede leder. En pil farer rett forbi ansiktet mitt, jeg stopper og snur meg. Heldigvis var ikke ment for å treffe meg, for det er en lagkamerat som er skytteren.
"Hva stoppet du for?" Roper Reginne spørrende. Hun er noen blocker foran meg, siden hun ikke merket at jeg stoppet. Jeg lar vær å svare, det var jo ingenting uansett. Jeg begynner å løpe etter henne igjen. Ser ut som at kidnapperen får ordentlig griseba... Der døde han ja... "Cowboyene har vunnet" hører jeg en stemme si. Nå er jeg lettet, men nårtig tok vi noen av lederne? Jaja, det er noe man aldri får svar på...

------------

Hei! Jeg ville bare si hvor glad jeg er for at du Marianne987 tok en titt på boka mi! Dere andre som leser, burde lese bøkene hennes. Dere vil bli forbløffende inspirert og veldig glad faktisk😉 Det gjør min dag bra iallefall. Takk for at dere/du har lest til nå! Bye👋🏼