Just Another Love Story

41. Dekorasjoner

Gjennom Maryl sin synsvinkel

"Marcus!" hvinte Wendy, og løpte mot den svart hårete gutten, som kom inn i huset til Wendy med mange kasser med alkohol. I hele formiddag har jeg, Wendy og Ryan pyntet til festen som skulle være om to dager.
Falske spindelvev med plastikk edderkopper som hang i dem, var hengt opp i trappene, og i noen hjørner i rommet.

Det var noen skårne gresskarer som lå i vinduskarmen med kubbelys i seg, mange lyskjeder hang i taket ved siden av en stor lysekrone som reflekterte lyset fra vinduene, svarte gardiner som hang i vinduene, og store musikkanlegg lå i en krok og ventet på å få slå seg på.

"Hallo, pusekatt." gliste Marcus, og jeg gikk ett skritt bakover automatisk.

"Hei." hilste jeg kort, og gikk vekk for å skjære i et gresskar. Foreldrene til Wendy skulle være i Nice i to uker for å feire at de hadde vært gift i tyve år, så hun hadde hele huset for seg selv i to uker.

"Hvorfor så molefonken?" spurte Marcus, og satte seg ned ved siden av meg.

"Molefonken?" snøftet jeg. "Aldri vært det før."

"Så rart, siden det er akkurat det du er nå."

"Wendy! Kan du ta han vekk fra meg?"

"Kom, Marcus." lo Wendy, og tok hånden hans. Jeg lurte på om det var noe mellom dem..

Etter at jeg ble ferdig med gresskaret, så satte jeg det på toppen av peisen til Wendy. Ryan kom med et kubbelys, og satte det i gresskaret.
"Hva er det med Marcus?" hvisket jeg til han mens jeg så på Wendy og Marcus som lo sammen.

"Han er vel interessert i deg." svarte Ryan, og løftet på skuldrene likegyldig.

***

Jeg gikk opp i andre etasje, og inn på badet for å vaske ansiktet mitt. Etter mange timer med dekorasjoner og vasking, så blir du trøtt, så jeg vekket meg selv opp med å plaske vann i ansiktet mitt.

"Maryl?"

Jeg snudde meg, og Marcus stod der. Med ett så han veldig sjenert ut.
"Hva er det?" spurte jeg, og fant et håndkle som jeg kunne tørke ansiktet med.

"Jeg må snakke med deg.." sa han, og satte seg ned på do lokket. Jeg lente meg mot badekaret, og gjorde meg klar for det som skulle komme. Aller mest var jeg redd for at han skulle gjøre noe jeg absolutt ikke kom til å like.

"Fortell."

"Eh.. Vet du om Wendy er liker noen for øyeblikket?"

Jeg ble helt paff av spørsmålet, og holdt på å falle ned i badekaret. Han oppdaget sikkert hvor overrasket jeg var, så han forklarte fort: "Du skjønner, jeg går ikke på skolen lenger, og jeg har ikke særlig mye kontroll på hva som skjer innenfor skolegården, så jeg tenkte at du visste noe."

"Å," klarte jeg å si, og fiklet litt med håndkleet i hendene mine. "Nei, jeg har ikke hørt noe om kjærlighetslivet hennes."

Jeg tenkte meg litt om, og la til: "Men det ser ut til at hun er litt interessert i en gutt."

Håpet i øynene hans forsvant litt, og jeg følte meg plutselig dårlig for å ha lagt til det. "Men han ser ikke ut til å være interessert i henne, så det er bare å prøve seg." prøvde jeg meg.

"Ja, jeg skal se om jeg klarer noe fremskritt på festen." smilte han, og så veldig trøtt ut.

Han låste opp døren, og gikk ned trappen. Jeg gikk ut selv, og ned til de andre som stod og tørket støv. Marcus holdt blikket mitt til jeg var kommet helt ned i samme etasje som de.

"Maryl, kan henge skjelettene som er i gangen, i trærne? Og litt spindelvev?" spurte Wendy, og pekte mot retningen hvor gangen deres var.
Jeg gikk bort, og fant en haug med plastskjeletter som så ut til å være selvlysende i mørket, og et nøste med falskt spindelvev. Ryan kom bort til meg, og tilbød meg hjelp til å henge det opp.

Vi gikk ut i hagen, og høst luften var fuktig, og veldig.. høstaktig. Vi gikk bort til det første kirsebærtreet, og fant en god gren hvor skjelettet kunne henge uten å falle ned. Jeg prydet treet med spindelvev også, så det ga det en litt skummel følelse.
"Så.. Hvor er Raphael?" spurte Ryan plutselig, og bærte skjelettene forsiktig til neste tre.

"Han er ute med noen venner." sa jeg, og tok et skjelett fra ham, litt spindelvev, og hang det opp i neste kirsebærtre.

"Venner? Hvor da?"

"Han er vel sikkert borte i bowlinghallen."

"Bowling?"

"Ja, han har fortalt meg at det er hans lille hobby. Andre har fotball, svømming, og andre ting som hobby, mens han har bowling som sin hobby.

"Det var da en litt uvanlig hobby."

Jeg løftet bare på skuldrene, og hang skjelettet i treet. Til slutt var det fullt av skjeletter i hagen deres, og spindelvev. Det var noen naboer som pyntet sin egen hage også, og noen hadde allerede gjort det.

Vi gikk inn igjen, men stoppet opp. Synet var overraskende, men det ga meg en glad følelse. En herlig følelse om at jeg kanskje hadde hjulpet ham.
Wendy og Marcus stod med hver sin kost, og kysset.

_________________________

Unnskyld for å ikke ha skrevet før nå, men tusen takk for den enorme tilbakemeldingen! Dere er herlige, alle som en! Hvis jeg ikke klarte å svare på kommentaren din, så prøvde jeg det mange ganger, men den ville ikke bli skrevet..

Vote og kommenter for mer, så kommer det kanskje en ny del senere i kveld!