Just Another Love Story

50. Elsket

Gjennom Maryl sin synsvinkel

Som om noen hadde hørt bønnene mine, så braste bakdøren opp, og en forvirret Raphael så bort på oss. En liten stund stod han helt stille, men han brølte: "Hold deg unna henne!", og trampet bort mot Luca.

"Prøv deg, da!" spyttet Luca, og slapp armene mine.

Raphael braste rett inn i Luca, og klarte å dytte han ned i asfalten. Raphael satte seg oppå Luca, og hamret løs på han. Jeg stod helt sjokkert og så på mens de hamret på hverandre.

Luca hostet opp blod til slutt, og det var da jeg skrek: "Raphael! Slutt! Du dreper han!"
Jeg løp bort til de, og tok tak i skuldrene til Raphael.

Raphael slo til Luca en siste gang, før han reiste seg opp, og snudde seg mot meg. "Går det fint med deg?" spurte han bekymret, og tok ansiktet mitt i hendene sine.

"Det går fint med meg, men Luca derimot.." sa jeg, og så ned på Luca som var blitt bevistløs.

"Luca er ikke noe bra mann når han er full," sa Raphael, og jeg så opp på han. Han stod med knyttede hender, og så ned på Luca. "Han har voldtatt flere jenter som han har vært forelsket i, og bare kastet de ut på gaten etterpå. Jeg har hørt om han flere ganger, men trodde aldri at han kom til å begynne på skolen vår. Det kom ikke som noe sjokk at han kom til å prøve seg på deg." sa Raphael sammenbitt, og tydelig sint.

Jeg ble helt sjokkert over å høre hvordan Luca har vært. Jeg så ned på Luca, og lurte virkelig på hva som fikk han til å forandre seg.
"Hva vil du gjøre med han?" spurte Raphael, og la blikket sitt på meg.

"Vi legger han i bilen hans." sa jeg, og bøyet meg ned for å løfte han opp. Raphael tok tak i armene hans, og jeg tok tak i bena hans. Han var tyngre enn jeg trodde, men til slutt klarte vi å kaste han inn i baksetet på bilen hans etter at vi hadde funnet bilnøklene hans i bukselommen hans.

"Hva gjør dere med Luca?" spurte en stemme bak oss, og vi så at det var Tally. Hun hadde på seg en lilla kjole, og så bekymret ut.

"Han prøvde seg på Maryl." sa Raphael kort.

"Faen. Den jævelen sa jo at han hadde sluttet med det for lenge siden," mumlet Tally, og så på broren sin. "Beklager så mye for trøbbelet. Jeg skal få han til å angre på det." sa hun sammenbitt.

"Det går fint." sa jeg fort, og så at Tally ble tydelig irritert over hva han hadde gjort.

"Det gjør det så absolutt ikke. Han burde lært seg leksen sin siden sist gang han gjorde det," freste Tally, og åpnet døren til førersiden. "Jeg beklager virkelig, men jeg tror nok at jeg må ta han med hjem nå.

"Greit. Ha det." sa Raphael kort. Motoren brølte, og hun suste inn i mørket.

***

På mirakuløst vis, så hadde Raphael klart å ikke få noe blod på smokingen hans, så vi trengte ikke å dra hjem enda. Klokken var blitt ni, og det var på tide å danse vals. Siden Luca ble kjørt hjem av Tally, så danset jeg med Raphael.

De andre førtiåtte parene var allerede klare, så vi måtte løpe inn for å komme til tide.
Strykeorkesteret begynte å spille, og Raphael bukket til meg, og jeg neiet til han.

Jeg holdt den ene hånden hans, og den andre på skulderen hans. Han holdt min hånd, og den andre rundt midjen min. Det var null mellomrom mellom oss, så vi så og si klistret fast til hverandre.

Han tok høyre fot frem, og jeg tok venstre fot bak. Slik fortsatte vi rundt hele rommet, og kom fort i takt med musikken. Vi holdt blikket vårt festet på hverandre hele tiden, og jeg drømte meg bort i øynene hans.

"Du ser helt nydelig ut i kveld." hvisket han inn i øret mitt. Jeg rødmet svakt, og prøvde å konsentrere meg om dansen. Uansett hvor mange ganger han ga meg komplimenter, så ble jeg like glad hver gang.

Vi sveipet rundt i rommet elegant, og det føltes som om vi var i en gammel film som moren min pleide å se på med meg.

Strykeorkesteret stoppet opp, og jeg må faktisk innrømme at jeg ble skuffet over at jeg måtte slutte å danse med Raphael. Vi klappet i hendene som en takk for at orkesteret hadde spilt nydelig musikk for oss i hele kveld.

"Skal vi gå hjem?" hvisket Raphael i øret mitt, og holdt hendene sine rundt meg. Jeg nikket til svar, og gikk ut fra hallen, hånd i hånd med gutten jeg elsket.

____________________

Hahah, mange av dere ville at Raphael skulle redde Maryl, og det gjorde han!

Forresten! Historien begynner å komme farlig nær slutten, men den kommer nok til å holde ut til omtrent 60-70 deler!
Etter at denne historien er slutt, så kommer jeg nok til å skrive bok to!

Vote og kommenter for mer!