1. En ny start

11.8K 404 23

Gjennom Maryl sin synsvinkel

Vinden rusket meg i det nyvaskede håret mitt. Nedover veien så jeg at flere elever gikk den samme veien som meg. Sommerferien hadde sluttet, og jeg måtte på skole igjen. Men i dag skulle jeg begynne på en ny vidergående. Vanligvis gruer jeg meg ikke, men i dag er det spesielt siden jeg flyttet her i slutten av sommerferien.

Jeg bor alene i en leilighet ovenfor en koselig kafè som tanten min eier. Jeg holder på en pose med ferske croissanter som jeg fikk til frokost mens jeg braste ned trappene siden jeg hadde forsovet meg.

Jeg rettet på det altfor korte skjørtet etter min mening, og knipser vekk noen smuler fra skjorten min. Jeg skulle begynne på en svinedyr skole der det kun gikk folk som hadde talent, så derfor hadde vi en skoleuniform som ikke var så ille om jeg skal si det selv.

Uniformen består av en hvit stram skjorte, et kort navy blå skjørt og en svart blazer. Jeg bestilte en XS, men tydeligvis så hadde jeg gått opp i vekt gjennom sommerferien, så jeg endte opp med et altfor kort skjørt og en meget stram skjorte.

Jeg sukket og børstet gjennom alle flokene i håret mitt med fingrene mine. Den dumme vinden måtte absolutt ødelegge håret mitt på første skoledag.

Når jeg var kommet frem til skolen, så stod jeg foran en høy gullport som var stengt. To andre elever med noen ark som stod på den andre siden av porten gikk bort til meg.

"Navn, bursdag og alder?" spurte de synkronisert. De hadde tydeligvis øvd dette inn.

"Maryl Winston, har bursdag 10.September og er 16 år gammel." sa jeg. Når jeg tenkte meg om, så lignet de to guttene veldig mye på hverandre.

Først så de ned på arkene før de nikket til hverandre synkronisert og åpnet porten.
"Velkommen, Maryl. Følg meg." sa den ene gutten. Jeg fulgte etter han. Han var en høy rakrygget gutt med rødt hår som var pent kjemmet.

"Hva heter du?" spurte jeg og småløp opp ved siden av han.

Han så ned på meg lenge før han svarte stivt: "Mitt navn er William. Jeg og tvillingbroren min Paul er portvakter hver mandag, tirsdag og onsdag."

"Å, er dere portvakter hele dagen?"

"Ja, men vi tar opp undervisningstimene på torsdag og fredag når to andre elever er portvakt."

"Å." nikket jeg. Ansiktet hans viste ingen følelser, og stemmen hans var som en robot. Han var tydeligvis ikke interessert i å snakke med meg.

Vi gikk gjennom skolegården som var enorm. Det var fullt av elever som pratet i ett sett om hva de gjorde i sommerferien.
Vi kom frem til skolebygget. En enorm hall med søyler, speiltak og marmorgulv møtte oss. Skolen var mer som et fem-stjerners hotell enn en skole.

"Wow." mumlet jeg mens jeg så på elevene som satt i noen hvite sofaer og pratet.

"Hvis du går inn hallen til høyre, så kommer du til kontoret til rektor." sa William og gikk.

For en gledesspreder, tenkte jeg og gikk mot en lang, bred hall til høyre. Det var lange rekker med blå skap langs veggene.

"Hei, er du ny her?" sa en stemme bak meg.

Jeg snudde meg og så rett inn i øynene til en vakker gutt med skittenblondt hår og høye kinnbein.
"Eh, ja. Jeg heter Maryl." sa jeg og rakte frem hånden min.

"Ryan her," sa han og ristet hånden min. "Hvor har du tenkt deg?"

"Til rektor. Jeg må skrive meg inn her."

"Flott! Jeg kan slå følge med deg hvis du vil." sa han og blunket til meg.

Jeg rødmet svakt og nikket. "Skal du noe spesielt hos rektoren siden du har så god tid?" spurte jeg mens vi gikk ned hallen. Det var fullt av elever som fant bøkene sine og måtte inn i timen.

"Nja, la oss si at jeg har komt litt i trøbbel." sa han og gned seg i nakken.

"Allerede på første skoledag?" spurte jeg overrasket og heiste opp øyenbrynene mine. Han lo nervøst og smilte.

"Ja, jeg hadde et veddemål med noen gutter," lo han. "La oss si at jeg tapte og ble fersket av lærerene."

"Dette var uventet av en så hyggelig gutt som deg."

"Hyggelig? Hah, jeg er alt, men ikke hyggelig," gliste han. "Men jeg er selvfølgelig hyggelig med en så vakker ung dame som deg."

Jeg lo nervøst men roet meg ned når jeg kunne føle at han mente det vennlig.
Jeg hadde ikke merket det før nå, men nesten alle elevene stirret intenst på meg. Jeg følte at jeg valset rundt naken i hallen mens jeg sang siden alle stirret sånn.

Endelig kom vi frem til rektor sitt kontor. Vi satte oss utenfor og ventet til vi ble kalt inn.
"Jeg har ikke sett deg her før," sa Ryan og så på meg. "Har du flyttet her?"

"Ja, jeg bor med tanten min nå siden faren min er så opptatt med jobben sin." sa jeg.

"Og din mor..?"

Jeg pustet sakte inn og mumlet: "Død."

Ryan ble helt stille og så intenst på meg. "Unnskyld." sa han og så ned i bakken.

"Ta det rolig, det er lenge siden hun døde." sa jeg og smilte oppmuntrende til han.

"Maryl Winston?"

Jeg så opp mot døren, og der stod en mann i førti årene. Jeg antok at det var rektoren, så jeg reiste meg og gikk inn.

"Hyggelig å møte deg, frøken Winston," sa han og håndhilste. "Jeg er George Andersson og er rektor på skolen her." Han rotet litt i noen arkiv før han fant en gul mappe der det stod: 'Winston, Maryl Beaumont'.
"Her er timeplanen din, fagene dine og litt informasjon om skolen. Jeg håper du kommer til å trives her på 'Royal High School'. Er det noe du trenger hjelp til, så kan du kontakte meg."

"Takk. Men jeg lurte på om jeg kunne få en ny uniform, bare i en størrelse større?"

Han rynket på brynene og så på meg. "Er ikke den vi sendte til deg passelig?"

"Jo, du skjønner," begynte jeg og ble litt flau. "Jeg trodde jeg passet XS, men det viser seg at jeg trenger S."

Han nikket og sa: "Hvis vi har flere på lageret, så kan vi sende deg en i posten. Hvis ikke må vi bestille, og det kan ta en god stund før den kommer."

"Greit, takk." sa jeg og gikk ut.

Ryan reiste seg opp fra stolen og sa før han gikk inn på kontoret: "Ønsk meg lykke til."

"Lykke til." sa jeg og rettet opp skuldervesken min og gjorde meg klar for et nytt skoleår.

_________________________

Dette er første del av historien "Just Another Love Story".
Håper dere likte den! Hvis du gjør det, så trykk på stjernen og kommenter gjerne!
Jeg lover dere at det kommer til å bli mer spennende (håper jeg), så bare vær tålmodig!

Just Another Love StoryRead this story for FREE!