Gjennom Maryl sin synsvinkel
Kaféen til tanten min var proppfull når jeg kom hjem. Jeg smøg meg som en slange gjennom folkemengden som satt på hvert bord og drakk kaffi, te og spiste store muffins.
Tante fikk øye på meg og lyste opp. "Er skolen ferdig?"
"Er ikke det tydelig?" sa jeg i en ertende tone. "Skal jeg hjelpe deg med noe?"
"Ja, kunne du tenke deg å sette de nybakte brødene ut i hyllene?" spurte hun og var tydeligvis lettet over at jeg tilbød hjelp.
Skulderveksen min falt ned på kjøkkengulvet med et lite dump. Det luktet himmelsk inne på kjøkkenet til kaféen.
"Bonjour, mademoiselle Maryl." sa Henry, en kjekk gutt fra Frankrike som er 19 år gammel. Han har jobbet hos tante i fire år.
"Bonjour, Henry," smilte jeg og kysset han på hvert kinn som de gjør i Frankrike. "Hvordan har dagen vært?"
"Magnifique! Det har kommet så mange hyggelige kunder i dag som har rost meg for bakverkene mine."
"Så koselig!" sa jeg mens jeg gikk bort til de ferske brødene. "Men de har jo rett. Du er helt fantastisk til å bake!" roste jeg og luktet på den himmelske lukten av brødene.
"Å, Maryl, du er altfor snill." sa han og kysset meg på kinnet.
Henry flyttet fra Frankrike da han var syv år gammel, og etter det har jeg og han vært bestevenner siden da.
Jeg gikk ut fra kjøkkenet og la brødene i en hylle bak disken. "Jeg må gå nå, Henry. Kommer du opp til meg etter jobb?"
"Oui, jeg kommer med noen muffins og drikke, kjære deg." sier han og blunker.
Henry er som sjokolade. Det går bare ikke ann å ikke like han. Han er bare helt herlig.
Når jeg kom på besøk hos tanten min når jeg var fire år gammel, så stod Henry der med moren sin. Henry hadde flyttet ved siden av kaféen, så vi ble godt kjent. Etter det har han hatt en stor rolle i livet mitt.
Jeg gikk opp trappene og kom rett inn i leiligheten min. Jeg hadde fått lovt til å leie leiligheten over kaféen av tante mens hun bodde i en leilighet i samme etasje som kaféen.
Jeg slengte skuldervesken min på en stol og trakk av meg den trange skjorten. Jeg gikk inn på rommet mitt og trakk av meg skjørtet også.
Rommet mitt hadde et vindu som hadde utsikt rett inn til naboen sitt rom. Vinduet mitt og naboen sitt vindu var kun en meter fra hverandre. Heldigvis var ikke naboen hjemme, så jeg kunne valse rundt i undertøy.
Jeg så veldig sjeldent naboen pluss at han alltid hadde gardinene foran. Jeg var ikke sikker på hvem som bodde der siden jeg hadde nettopp flyttet her.
Jeg tenkte ikke så altfor mye på det, så jeg tok på meg en tskjorte og en plysj shorts. Det var to timer til Henry sitt skift er over, så jeg hadde tid til å lage meg en porsjon med kjøttdeig og spaghetti.
***
"Er noen hjemme?"
Jeg reiste meg opp fra sofaen og så Henry med en pose i hånden. Han kysset meg på hvert kinn (det har blitt vår hilsen) og satte seg ned i sofaen.
"Jeg fikk med meg to sjokolade muffins med sjokoladebiter, en blåbær muffins, en lys muffins med hvite sjokoladebiter, to iste og to iskaffi."
Jeg kunne allerede kjenne munnen min bli fylt med vann. "Hvordan klarer du å få med deg så mye?"
"Jeg smisker kanskje litt med sjefskokken. Alt for mon chéri." sa han og pakket ut maten.
Jeg stappet den enorme sjokolade muffinsen i munnen min og stønnet. "Dette er helt nydelig!"
Mens Henry gomlet i sin egen sjokolade muffins, så sa han: "Hvordan har første skoledag vært?"
"Jai fipp mambe mye bemmel, åg -"
Henry lo og sa: "Tygg ferdig muffinsen. Jeg skjønner ingenting."
Jeg svelget den herlige muffinsen og prøvde igjen: "Jeg fikk mange nye venner, og møtte en drittsekk. Ryan og Wendy er super hyggelige, og så var det mange ekle gutter som stirret på rumpen og brystene mine."
"Det er jo fordi stussen din er meget pen." gliste Henry.
Jeg slo han kameratslig i skulderen og lo. Det var behagelig å snakke om sånne ting med Henry siden vi begge visste at vi kunne tulle med sånne ting uten at vi sårer den andre.
"Hvem er denne drittsekken som du klager over?" spurte Henry og slukte den siste muffinsbiten.
"Han heter Raphael," sukket jeg og tok en slurk av iskaffien med krem på. "Vi skulle skrive om hverandre, og jeg fikk bare ignorante svar tilbake."
"Raphael?" mumlet Henry og grublet. "Hvor har jeg hørt det navnet før..?"
"Har du hørt om han?" spurte jeg overrasket.
Plutselig gikk det et lys opp for Henry. "Nettopp! Han bor jo ved siden av kaféen! Når du ikke var på besøk hos tanten din, så var jeg alltid med han. Men desverre har jeg mistet kontakt med han."
Munnen min falt rett ned i et stort gap. Kjente Henry Raphael før?
"Hvor nærme kaféen bor han?" spurte jeg og kjente at jeg gruet meg til svaret hans allerede.
"Han er naboen din! Jeg tror det er hans rom du kan se inn i når du ser ut vinduet på rommet ditt."
_________________________
Siden dere ikke klarte to stjerner i går, så kom tredje del i dag.
Hvis jeg får to stjerner i dag, så skriver jeg enda en del i dag, hvis ikke kommer det et i morgen!
Beklager hvis fransken er dårlig eller om det er skrivefeil. Kommenter hvis du kan fransk!
Kommenter gjerne og trykk på stjernen! (Vote)