Forgive me

Kapittel.4 Seline.. (Bilde: Carlos)

"Heyy Daniel!" Hører jeg en lys jentestemme rope. Jeg snur meg raskt mot lyden, og ser en jente med mørkebrunt hår stå der glisende. "Så dette må vere Isabelle? Hyggelig å møte deg!" Hun kommer joggende mot meg og Danny, og nærmest hopper på meg, noe som sikkert skulle vere en klem. "Jeg er Sophia!" Nærmest gløder hun. Wow, for en energi..
Jeg kan ikke annet enn å smile. "Bare kall meg Belle" nikker jeg. "Hyggelig og møte deg óg" ler jeg og ser på hun.
Sophia har ganske kul stil, litt rocka på en måte. Jeg smiler til hun. Jeg føler meg liksom bare så komfortabel rundt henne.. Tror jeg?
"Hrmph.." Hører jeg noen plutselig hoste. Jeg ser litt rundt meg, og akkurat der, litt lenger bak for Sophia står en annen jente som jeg tipper er Seline.
Stilen hennes er helt annerledes. En søt topp, og ett rosa, litt kort skjørt. Håret var gyllent brunt. "Hei" smiler jeg vennlig. "Hei Daniel!" Sier hun, og løper mot Danny. Hun nærmest dytter meg unna og gir Danny en klem. Men meg, nei. Tydeligvis har hun bestemt seg for å ignorere meg på det høyeste. "Uh.." Mumler jeg, og smilet blir litt mindre, men det er der fortsatt. Sophia ser fra meg, til Seline, og så tilbake til meg igjen. Sophia prøver å mime noe til meg, men det eneste jeg skjønner er ... - Nettop, null niks.
"Hva?" Mimer jeg, og hun trekker seg nærmere meg, helt til munnen hennes er opptil øret mitt. Først da hvisker hun: "Seline er vanligvis snill. Aner ikke hva som går av henne nå"
Sophia trekker seg unna igjen, og jeg ser på Seline som står der og fniser og ler med Danny. Ugh.. Jeg hvet ikke helt, men det er bare noe ved henne jeg ikke liker.
Jeg ser på Sophia igjen og nikker svakt. "Åh, ja" mumler jeg, og legger på ett falskt smil.

"Dere, har dere sett basketba-"
Jeg snur meg raskt rundt og møter blikket til en gutt. Det må vere Carlos..
"Åh, hvem er hun?" Sier han, og stoppet den forrige setningen han begynte på. Seline og Danny stopper å prate, og Danny snur seg mot meg og Sophia.
"Jo, det er Belle" smiler Danny og går bort til meg. Han legger armen rundt meg, og fra øyekroken kan jeg helt tydelig se det ekle blikket Seline gir meg, men på en måte føler jeg meg bedre nå. Kansje på grunn av det faktum at Danny holder armen rundt meg, ikke henne, eller det at jeg bare plutselig føler meg bedre. Jeg satser på det første.
"Åhh, hyggelig å møte deg Belle, jeg er Carlos" han gir meg et stort smil, og de bedårende smilehullene hans vises fram.
Whuut..? Bedårende? Vell, de er vel det..?
"Hyggelig å møte deg også, Carlos" smiler jeg. Han ser på meg noen sekund før han går bort til Seline og kysser hun på kinnet. "Er de sammen?" Hvisker jeg til Sophia, og hun nikker, etterfulgt av ett sukk. "De er bare så perfekte sammen lizm" mumler Sophia drømmende. Jeg ser bort på de igjen. Danny dulter meg i skuldra, og jeg snur meg til han isteden for å stirre på 'det perfekte paret'
Jeg savner Jason..
"Isi, hva om du sender en melding til han derre Jason, her og nå? Ikke vent for lenge"
Jeg ser ganske sjokkert på Danny. "Men..." Mumler jeg. Han rister på hodet og ler svakt. "Jeg såg du stirre på Seline og Carlos. Hvorfor venter du så lenge med å ta kontakt med Jason? Du kom hit for han, og da må du pina meg se til å ringe han!" Danny ser bestemt på meg. Det var ikke ett spørsmål, mer korrekt en ordre.
Jeg sukker høyt. "Hva om han ikke vil møte meg?" Jeg biter leppen min.
"Belle, på flyet fortalte du meg at dere hadde vert sammen lenge, så hvorfor skulle han ikke ville møte deg?" Han gir meg ett blikk jeg ikke helt greier tyde. Nok en gang sukker jeg. "Du har vell rett.."
"Ja, nettop! Flink jente!" Tuller han og gliser. Jeg poker han i skuldra, men ler lavt.
Jeg merker Sophia ser på oss, og det får meg til å snu meg til henne. "Hva?" Smiler jeg. "Nei, det er bare det at jeg syntes det er helt utrolig hvor godt dere kommer overens. Danny er vanligvis en veldig irriterende fyr, men det ser ut som om du takler han godt!" Gliser Sophia. "Eyy! Hun takler meg sikkert godt fordi hun er minst like irriternde som meg!" Sier Danny og legger armen sin rundt skuldrene mine igjen. "Duh, du er mye mer irriterende enn meg!" Sier jeg og ler svakt. "Du-uh, nei!"
"Duh, jo!" "Du-uh, nei!" Duh, jo!"
"Dere, dere! Begge to er like irriterende, Ok?" Sophia rister på hodet og sukker, før hun igjen ler en fin latter. "Greit, greit"

"Daniel?"

Der var stemmen til Seline inn i bildet igjen. Ugh..
"Mhm?" Mumler Danny uten å ta blikket bort fra meg, noe som gjør Seline ganske opphisset. "Daniel.. Se på meg" prøver hun igjen. Danny snur seg mot hun og tar armen av skuldrene mine. Åh..
"Hva?" Spør Danny fort. "Kan vi ikke finne på noe, Carlos måtte dra!" Furter hun og smiler ett fake, søtt smil. "Så fort?" Spør Danny, og Seline nikker. "Greit, som hva da?" Denne gangen spør Danny. "Jo, vi kan dra hjem til meg?" Svarer hun, og Danny nikker før han ser på meg og Sophia. "La oss dra jenter" smiler han, men Seline avbryter han. "Åh.. Unnskyld altså, men jeg får bare lov til å ha max. 3 personer med hjem" sier hun unnskyldene. Jeg bare hvet hun faker. Det er bare så åpenbart.
"Men, vi blir jo akkurat 3 personer til sammen" Danny ser rart på Seline og hever ett øyebryn. "Ja.. Uh, jeg mente jo 2 da! Dumme meg" fniser hun og facepalmer seg selv. "Men da drar vi ikke" sier Danny bestemt, men jeg avbryter han. " jo jo, jeg skal ikke stoppe dere i å ha det gøy. Bare dra dere.." Mumler jeg og faker ett smil til Sophia og Danny. "Er du sikker?" Spør Sophia og ser medfølende på meg. "Ugh, hørte du ikke hva hun sa Sophia. Det er hun! La oss dra" sier plutselig Seline. Sophia ser stygt bort på Seline, før hun ser på meg igjen med ett spørrende utrykk. "Ja, uhm.. Seline svarte deg, jeg er sikker" nok en gang legger jeg på mitt falske smil. "Ok da.." Mumler Danny og Sophia helt på likt.

Vi går sammen bort til skolegårds-porten, og rett før vi skiller oss tar Danny tak i armen min. "Hva?" Mumler jeg. Han trekker meg til seg. Og jeg rynker pannen av at han plutselig hadde bestemt seg for å gi meg en klem, men rett før han nesten er helt inntil meg stoppet han opp og hvisker noe inn i øret mitt. "Husk å ringe Jason da Isi" jeg bare nikker uten å helt tenke meg om. "Lover du?"
Jeg nikker igjen, og han snur seg. Jeg kan skimte gliset hans der han går bort fra meg, tilbake til Seline og Sophia.
Hva har jeg slengt meg ut i nå da..?

Jeg grubler og grubler over hvordan jeg nå skal starte en samtale med Jason, på veien hjemover. Hva skal jeg si? Jeg sparker til noen småsteiner, men kommer fram til at jeg bare må slippe meg ut i det. Uff.

<>~<>~<>~<>~<>~<>~<>~<>~<>

Ja, dette kapittelet ble jeg litt mer fornøyd med enn det forrige.. Hehe😋

Meeen.. Jeg fikk ikke inn noen nye spørsmål i forrige kapittel, så da blir det ikke noe spørsmål denne gangen. Håper dere stiller noen spørsmål på dette kapittelet da som jeg kan ta med til neste😉 det hadde gjort meg veldig glad❤️ kay.. Baii😘

~Allyson/Ally✨