ALT ER LOV I KRIG OG KJÆRLIGHER

DEL 9

Jomar slipper vakten som han holder fast i halsen, vakten detter livløs ned på gulvet. Pia er helt nummen og ser på Jomar, hun klarer ikke å samle tankene. Det suser rundt henne og alt går sakte. Pia ser at Harriet griper om sverdet sitt og før Pia rekker å stoppe henne, har Harriet sprunget frem til Jomar og i det hun setter inn nåde støtet. Forsvinner Jomar. Pia kjenner en hånd på skulderen sin og ser skrått ned på fingrene som ligger der, de er kjente, men ukjente.

- Han ville ha vært så rørt om han kunne se dere nå, sier Jomar som står bak Pia. Hun fryser til når hun skjønner hvilke fingre hun har på skulderen. 

- Hvordan våger du å komme hit?  Pia samler all sin styrke og reiser seg, går bort til Jomar og ser han rett i øynene.

- Hvordan... hvordan våger jeg? sier Jomar og smalner øynene, han rekker hånden mot Drago og gjør noen bevegelser med hånden og foran dem forsvinner Drago. 

Pia snur seg tilbake mot Jomar og hamrer knyttnevene i brystkassen hans.

- Hva gjorde du mot han? Få han tilbake! roper Pia til hun er hes. Ingen sier noe, ikke engang Jomar. Han sier ikke noe før Pia sitter utmattet på gulvet med hendene i fanget. 

- Hvis du er ferdig kan jeg få han tilbake, men jeg regner med at du vil ha den ekte versjonen av min kjære bror.

- Hva mener du? hikster Pia og ser opp på Jomar.

- Trodde du virkelig at Drago kunne slå ned alle vaktene alene? sier Jomar og ler før han fortsetter.

- Drago er hjemme i Svarterust. Det dere alle har sett og opplevd er min fantastiske magi, med hjelp av Drago. Den Drago dere har sett, er et skyggebilde eller figur om dere vil.

Jomar vifter med fingrene i en bestemt rekkefølge, når han er ferdig, står Drago på gulvet. Like hel. Pia kan nesten ikke tro sine egne øyne, men stopper seg selv i å gi han en klem. Dette er ikke ekte.

- Jeg vil treffe den ekte Drago, han som er av kjøtt og blod. Ikke av magi.

- Det skal bli meg en sann glede og følge deg til han, deres høyhet, sier Jomar og bukker dypt med et smil om munnen.

- Ikke bli med han, sier Kongen og holder Pia fast i armen. 

- Jeg nekter å høre mer på deg, sier Pia og rykker seg løs.

Pia snur ryggen til Kongen og Harriet som blir stående måpende igjen. Pia følger etter Jomar uten å se tilbake på de blodige rommene, den livløse kroppen til Athena. Sammen med Jomar går Pia mot en ukjent fremtid. Innerst inne vet Pia at Jomar her henne i sin hule hånd.

Ute på den åpne plassen foran eiketreet står det en svart vogn som er utsmykket i fine mønstre. Fremme står det fire flotte hingster, den svarte pelsen til hestene glinser i solen når de beveger seg. Jomar åpner døren og lar Pia gå først inn, like etter at Jomar har satt seg inn høres piskeslag og vognen settes i bevegelse. Pia ser ut av vinduet og ser hvordan landskapet forandrer seg fra frodig og grønn natur til øde landskap og visne trær og busker. Rundt de blir det mørkere og mørkere. 

Vognen stanser med inngangen til slottet i Svarterust. Jomar går ut av vognen, snur seg og rekker Pia hånden. Pia ser kaldt på han før hun går ut av vognen, uten hjelp. Uten ord går de inn i slottet. Jomar leder vei med raske skritt, vaktene de går forbi nikker med hodet. Men ser nysgjerrig på de. Pia kjenner at det legger seg en klump i magen, hun legger hånden på siden av magen og kjenner at dolken ligger trygt under skjorten. 

Jomar stopper foran en stor dør, han banker lett på døren før han åpner den. Jomar flytter seg og gir tegn til Pia at hun kan gå inn. Pia går rolig lengre inn i rommet. Pulsen stiger og for første gang er hun usikker. Pia snur seg for å se om Jomar kommer etter, men døren er lukt. Hun sukker, nå er det ingen vei tilbake. 

Det er stille rundt henne, men en lyd fanger hennes oppmerksomhet. Raskt drar Pia frem dolken og følger etter lyden. Den fører henne bort til en seng som står lengst bort i hjørnet, og der ligger Drago. Pia kaster seg om halsen hans. Med raske bevegelser griper Drago om henne og låser armene hennes bak på ryggen. Pia gir fra seg et hyl av smerte.

- Det er meg, Pia. 

Grepet løsner umiddelbart og Drago tar ansiktet hennes i hendene sine. 

- Er det virkelig deg? hvisker Drago.

- Hvem andre skulle det være? hvisker Pia og kysser han.

- Beklager for at jeg løy til deg, men Jomar ville at vi skulle holde dette hemmelig, sier Drago. Pia reiser seg og går unna. 

- Du fikk meg til å drepe Athena, roper Pia.

- Jeg ville si det, men jeg lovte Jomar, sier Drago og strekker hånden ut mot Pia, men hun vrir seg unna. 

- Jeg stolte på deg, roper Pia og er ute av rommet før Drago rekker å følge etter.

Med tårer i øynene flyr Pia gjennom gangene. Noen av vaktene løsner seg fra posten sin og følger etter henne, helt stille. Pia vet ikke lengre hvor hun er. Pia flyr gjennom åpne dører, opp og ned trapper. Det virker som om slottet er blitt til en labyrint. 

Pia stopper når hun kommer til en blindvei, hun ser seg rundt. Men rundt henne er det murvegger. Pia snur for å gå tilbake og prøve en annen vei, alt hun vil er å komme seg ut av slottet. I det hun snur seg, møter hun på vaktene som hadde fulgt etter henne. Pia ser kaldt på dem og prøver å gå forbi dem, men de dytter henne tilbake inntil veggen. Pia skjønner at de ikke har noen gode tanker om henne. 

- Jeg er gjest her, så dere har bare å behandle meg her etter, sier Pia bestemt og går mot dem.

- Vi har lov til å plage de som er gjester, så lenge de har gått seg vill og det har du, sier den ene vaktene og de andre ler rått.

De går sakte mot Pia og hun går like sakte bakover til hun kjenner murveggen i ryggen. Hun har ingen plasser å flykte. Pia finner frem dolken og gjør seg klar til det som måtte skje. En av vaktene løfter sverdet sitt og retter det mot Pia. Sverdet hugger mot henne, men Pia smetter lett unna. Vakter gjør seg klar til et nytt hugg og Pia som er raskere, dukker unna og kommer seg under vakten og stikker han med dolken i låret. Vakten gir fra seg et smertehyl og synker sammen. De andre finner frem sine sverd og går mot henne. 

- Stopp! 

Ordene var harde som piskeslag og alle snur seg, der står Jomar. Vaktene slipper sverdene og setter seg ned på kne. Blikket han sender vaktene får det til å gå kaldt nedover Pia.

- Vet dere ikke hvem hun er? sier Jomar strengt.

- Vi beklager, deres høyet. 

- Gå, før jeg ombestemmer meg, freser Jomar og raskt forsvinner vaktene. Den skadde vakten holder seg på såret og flyr vekk. 

- Går det bra med deg? sier Jomar og er raskt borte med Pia.

- Jeg har det bra, hvisker Pia.

- Fint, bli med meg, sier Jomar og tar hånden hennes. Pia prøver å ta til seg hånden, men Jomar griper hardere om den. 

Sammen flyr de nedover en trapp som er opplyst av fakler, de stopper foran en tredør. Den knirker når Jomar åpner den opp. De går inn og synet som møter de, får Pia til å miste pusten. Pia går bort til et stort bilde som henger på veggen. Der er det bilde av Kongen og en vakker fe. De står med ansiktene vendt mot hverandre og tar hverandre i hånden. 

- De inngikk en avtale, sier Jomar som er kommet bort til Pia.

- Hva gikk avtalen ut på? spør Pia og ser på han.

- Jeg vet ikke, men jeg vet at du ble født like etter. Alt du trenger å vite skal stå i den store boken, sier Jomar og peker bort på en bok som ligger på bordet.

Pia går bort til den, hun studerer det røde omslaget. Forsiktig åpner hun den opp og begynner å bla i sidene. På hver side er det bilder av ting som har skjedd, under bildene står det en liten tekst. Jomar stiller seg på andre siden av bordet og ser på henne med undrene øyne. 

- Hvordan klarte du å åpne boken?