ALT ER LOV I KRIG OG KJÆRLIGHER

DEL 6

Det skarpe lyser blender Pia i det hetten blir tatt vekk fra ansiktet. Hun prøver å bevege armene, men slutter når hun skjønner at det er nytteløst. Hun er bundet fast til en stol. Pia ser seg rundt i rommet, det er stort og tomt. Rommet er rundt og består av murvegger, en tredør med et lite vindu er alt som skiller seg ut. Pia legger hodet bakover og ser en åpning i taket, der lyset kommer fra. Pia er straks i gang med å lage en fluktplan. 

Pia blir sittende med hodet bakover til solen forsvinner. Pia slipper ut et sukk av frustrasjon, hun vet ikke hvor lang tid det har gått. Pia ser seg rundt igjen for å prøve å finne ut hvor hun er, men til ingen nytte. Alt ser likt ut. 

Pia retter blikket og oppmerksomheten mot tredøren som smeller opp. Inn kommer Drago og en ukjent mann. Den ukjente har mørkt hår som krøller seg ned lans skuldrene. Han har på seg en mørk dress, hvit skjorte og et svart slips. 

-Så dette er den beryktede Pia, sier den ukjente med like slepende stemme som skrittene mot henne. Stemmen er mørk og faretruende. Mens han går mot henne trekker han frem et sverd med et sølvskaft. Han stopper opp noen få skritt foran Pia som ser trassig på han. Med sakte bevegelser løfter han sverdet opp mot Pia, sverdet presser kaldt mot haken hennes. Pia viker ikke med blikket.

Han måler Pia med blikket. Han beveger sverdet slik at Pia må bevege på hodet for å ikke få noen kutt. Han lar sverdet gli ned langs kroppen hennes, mens han går rundt henne og mumler for seg selv.

- Er du snart ferdig Jomar? spør Drago, som har holdt seg taus frem til nå. Jomar ser bort på Drago før han tar noen skritt tilbake, slik at han står bak Pia.

- Hvorfor så travelt kjære bor, skal du tilbake til din forlovede? Ler Jomar. Pia ser bort på Drago som viker unna blikket henne. Det stikker dypere enn det hun vil innrømme.

-Jeg har ingen planer om å dra tilbake dit før vi er klare, sier Drago. Da klarer ikke Pia å være stille mer.

-Klare til hva? 

-Klare til å erobre Lysdal, alt som gjenstår er en fullmåne, sier Jomar bak henne og ler. Det går kaldt nedover rygger til Pia .

- Hvorfor en fullmåne? Pia benytter anledningen til å få vite så mye som mulig før alt er for sent.

- Det har ikke du noe med, freser Jomar og like etter kjenner Pia noe kaldt og skarpt mot ryggen. Drago kommer straks mot dem, med urolige øyne. Pia stivner til når sverdet presses sakte inn i ryggen hennes. Øynene hennes søker Drago sine, de møtes et i et øyeblikk.

- La henne være, freser Drago.

-Så ryktene er sanne, hjertet ditt har fått et lys. 

Jomar trekker fort ut sverdet, så det svartner for Pia. Drago ser ned på den bevisstløse kroppen til Pia og angrer på at han hadde sagt ja til oppdraget.

- Hun betyr ingenting, hvisker Drago.

- Hun er bare et middel for å få det vi vil ha, sier Drago bestemt. Noe stikker i han og han vet i sitt stille sinn at han lyver. 

- Hvis det er sant, så har du gjort en bra jobb, sier Jomar. Drago svarer ikke.

Langt i det fjerne hører Pia at døren smelles igjen. Smerten i ryggen stråler ut i kroppen, men hun kan ikke la den stoppe henne.

Pia begynner å vrikker hendene frem og tilbake, sakte og rolig. Pia ser stadig bort på døren, hvis hun blir oppdaget er det ute med henne. Pia rører på bena, tauet rundt dem er slakkere. Pia bestemmer seg for å ikke løsne tauet mer for å ikke avsløre seg fullstendig, ikke før hendene er fri. Hun drar forsiktig i hendene for å få dem løs, men tauet er ikke løst nok. Pia prøver igjen og igjen før det endelig går. Forsiktig tar hun frem hendene som er ømme og såre etter og ha vært i en stilling i over lang tid. Et hikst slipper ut fra Pia når hun ser de oppskrapte håndleddene sine.