ALT ER LOV I KRIG OG KJÆRLIGHER

DEL 5

Pia våkner av det hamrer på døren hennes. Søvnig gnir hun søvnen ut av øynene, mens hun går mot døren. Pia ser ut av det lille vinduet som er i døren, der ute står Harriet. Når hun få ser Pia i vinduet, vinker hun utålmodig. Før Pia får lukt opp døren skikkelig fyker Harriet inn og blir stående og trippe i den lille stuen. 

- Hva skjer? spør Pia og ser bort på sin ivrige venninne. 

- Store nyheter, roper Harriet og viser med armene på hvor store nyheter det er.

- Athena og Drago skal gifte seg. 

Pia ser på Harriet og klarer ikke helt å skjønne hva hun sier. Pia setter seg ned og føler at hjertet hennes blir revet ut. Pia er sjokkert over sine egne følelser. Hun som ikke tålte Drago for noen uker siden og nå er hun lei seg for at han skal gifte seg. 

Med slørete blikk reiser Pia seg fra stolen og går forbi Harriet som ser rart på henne. Pia lukker døren etter når hun er kommet inn på soverommet. Pia setter legger seg ned i sengen og drar dynen over seg, helt opp over hodet.  I det fjerne hører hun en dør som lukker seg og skjønner at det er Harriet som går.  Pia kniper øynene sammen og slipper ut et langt sukk. Nå vet Harriet det.

Pia ligger med lukkede øyne, tårene renner nedover kinnene og ned på puten. Hun gjør ikke motstand når minnene om den kvelden. Den kvelden Drago holdt om henne. Den kvelden Pia sine følelser for Drago kom frem i lyset. De følelsene Pia lenge har prøvd å gjemme vekk.

Sakte åpner Pia opp øynene, de er hovne og såre etter den krampaktige gråten. Hun hiver av seg dynen og ser ut av vinduet. Langt inni henne er det noe som gir henne en uggen følelse. Pia skjønner at det er sansene som advarer henne, men mot hva?

Pia lukker øynene og konsentrer seg om det som ulmer inni henne. I sitt indre ser hun et uklart bilde av Drago som holder noen i armene sine. Pia konsentrer seg om personen i armene, uten å lykkes. Hun prøver heller å se på kroppsholdningen til Drago. Ansiktet hans kommer nærmere og blir litt klarere. Lengre kommer hun ikke før det banker på døren. 

Pia går med bestemte skritt bort til døren, etter å ha blitt forstyrret. Hun ser seg fort i speilet som henger i ved siden av døren. Pia nikker kjapt til seg selv i speilet, når hun ser at øynene er svalt ned. Pia åpner opp og mister pusten når hun ser at det er Drago som står der ute.

Før Pia vet hva som skjer tar Drago henne i armene sine og svinger henne rundt.  Pia dytter han vekk i raseri. Pia klarer ikke å kontrollere sinnet sitt lengre. I blindt raseri slår hun til Drago på brystet, igjen og igjen mens tårene renner ned over kinnet hennes. 

-Hvordan kunne du? roper Pia 

Det går noen sekunder før Drago tar hendene til Pia og tvinger henne til å slutte med slagene. Pia gir seg ikke, men prøver å komme seg løs fra grepet hans. 

-Det hjelper ikke å slå, hvisker Drago. Han står rolig med hendene rundt håndleddene til Pia. 

Etter en stund begynner kreftene til Pia å ta slutt, hun slutter å kjempe. Pia lener hodet mot bryste til Drago. Sammen sitter de på gulvet og holder armene rundt hverandre. Ingen av dem sier noe.

-Det er deg jeg elsker, hvisker Drago og er den første til å bryte stillheten.

-Elsker meg? hvisker Pia og ser opp på Drago.

-Hvorfor gifter du deg da med Athena? Pia reiser seg fort opp. Hun angrer på at hun kunne la seg falle for en utenfra og av alle ting en fra Svarterust. 

-Jeg gjør det for å beskytte deg, sier Drago. 

-Athena ga meg en tydelig advarsel.

-Eller gjør du det for å komme nærmere tronen så du kan ta over riket, smeller det fra Pia, som angrer øyeblikkelig. Nå kommer han til skjønne det, det hun hadde lovt å holde hemmelig.

-Hva mener du? Drago tar et skritt nærmere, mens øynene borer seg inn i øynene til Pia. 

Pia klarer ikke å ta til seg blikket, hun er fortapt inn i de  grønne øynene.  Pia tar et skritt nærmere, uten å slippe han med blikket. Uten ord tar de hverandre i hendene, Pia føler at hjertet hennes skal eksplodere. Noe i henne roper, mens den en annen del vil la ting skje. 

-Jeg vet hvem du er, hvisker Pia til slutt. Drago lukker øynene og rister sakte på hodet. Pia kjenner at grepet om hendene hennes løsner, det er noe av det siste hun vil. Pia trekker pusten dypt og hopper i det. Hun strekker seg opp og mot Drago og presser leppene sine mot leppene hans. 

-Men jeg elsker deg, hvisker Pia. 

Drago slipper armene til Pia og tar noen skritt bak. Der blir han stående og studere henne. Pia angrer på at hun tok sjansen. 

-Hvordan kan du elske meg? hvisker Drago før han flyr forbi Pia og ut døren. Pia venter ikke et sekund før hun flyr etter han. 

Pia følger etter skyggen hans og prøver å holde følge. Hjertet pumper fortere til nærmer hun kommer han. Men med ett er han vekke. Pia banner for seg selv. Drago har forsvunnet blant skyggene, spesialiteten hans. Pia flyr mot der hun så han sist i håp om at Drago har tatt seg en pause eller venter på henne. Pia ser bortover mot solen som er på vei til å forsvinne bak fjellene, om noen få minutter vil mørke råde. For Drago er det den beste tiden på å forsvinne eller gjemme seg. 

Pia sirkler over plassen hun så Drago sist, men det er ingen tegn til han. Oppgitt ser Pia seg rundt i håp om at hun vil få øye på han. Hjertet hennes gjør et hopp når hun får øye på en skygge litt lengre nede mot bakken, på grensen til Svarterust. Pia setter opp farten, hun kan ikke la han gå over grensen. Hun orker ikke å miste han. 

-Drago! Roper Pia når hun er noen meter unna, skyggen snur seg. Pia gisper til, det er ikke Drago.

-Du skulle ikke ha kommet hit, sier personen. Han nikker til noen bak seg og Pia rekker ikke å forsvare seg før noen legger henne i bakken. De tar hendene hennes bak på ryggen og tar et tøystykke over ansiktet. Alt blir mørkt.