ALT ER LOV I KRIG OG KJÆRLIGHER

DEL 3

Pia flyr det hun klarer hjem til huset sitt i bjørketreet. Tårene renner ukontrollert.  Samtalen med Kongen hadde ikke vært som forventet, langt i fra. Og nå må hun bære på en mørk hemmelighet som ingen må få vite om. 

Hun smeller døren bak seg og synker sammen ned på gulvet, med hodet lent mot knærne. Pia vet ikke hvor lenge hun har sittet slik for når hun ser ut av det lille vinduet på døren er det mørkt og stjernene blinker ned til henne. Hvis de ville gi henne håp, gjorde de et dårlig forsøk. Pia sukker og prøver å se lyst på det. Ting kunne ha vært verre, men nå klarer hun ikke å se det.

En mørk skygge uten for vekker oppmerksomheten hennes. Pia åpner døren forsiktig og stille. Personen stopper opp og ser seg rundt før han forsvinner. Pia griper spydet sitt som står ved siden av henne og flyr bort til der hun så personen sist. Men personen er vekk. Pia vet bare om en person som kan bruke mørket som han vil. Drago. 

Pia ser seg rundt i håp om at han vil vise seg nede på baken eller høyere opp, men han er vekk. Sansene til Pia skriker til og hun vet at han er nær eller nærmer seg. Like etter kommer en hånd som legger seg over munnen hennes. Men Pia har ingen planer om å gi seg denne gangen, hun snur spydet og stikker spissen i siden til Drago som straks slipper.

- Hva gjør du her ute? Freser Drago og ser sint på Pia.

- Jeg skal ikke svare på det før du forteller hva du gjør her ute, svarer Pia med spydet rettet mot han. 

- Jeg trenger ikke å fortelle deg noe som helst, sier Drago.

Pia sier ikke mer, for hun vet at denne diskusjonen vil hun ikke vinne. Pia velger å senke spydet. Hun vil vite hva Drago pønsker på og hun vil ikke gi seg før hun vet det. Uten et ord snur hun seg og flyr ned mot bakken. Klok av erfaring vet Pia at hun må vinne tilliten hans for å finne ut om innholdet i brevet er sant.

En skygge kommer til syne på gresset og etter formen på skyggen konkluderer Pia med at den må komme bak henne, oppe på himmelen. Før hun rekker å få med seg det som skjer. Kommer en person og dytter henne de siste meterne ned til bakken. Pia prøver å spidde personen med spydet, men armen hennes er satt i lås. 

En hånd legger seg over munnen hennes og presser kroppen hennes inn til en trerot som de er landet med. Pia klarer nesten å få løs den andre armen, men før hun får den helt løs tar personen et bedre tak om den. Alt skriker innvendig og Pia kjemper for å få seg løs.

- Du må ikke skrike eller lage noe lyd for da blir vi oppdaget!

Den stemmen! Den er ikke til å ta feil av. Pia nikker svakt og grepet om henne løsner. Hun snur seg rundt og ser rett opp på Drago som møter blikket hennes. De sto i mørke, der månelyset ikke treffer. De ser på hverandre i en kort stund før Drago snur seg og ser ut på marken, der en skygge lander. Drago gir tegn til Pia om at hun må være stille, hun nikker.

De står og følger med på personen som føler seg forsiktig frem på marken, nesten som han værer deres nærhet. Drago har fortsatt armene om Pia og hun kan merke hvor anspent han er. Pia gjør ingen tegn til å vri seg ut av grepet, til sin store overraskelse likte hun måten han holdt rundt henne på. Pia kaster et blikk opp på han, men tar blikket fort til seg når blikkene deres møtes.

- Vet du hvem det var? spør Pia når personen tar vingene fatt og forsvinner i retningen av Svarterust. Uten å slippe grepet om henne, ser Drago ned på Pia.  

- Jeg så en person som nærmet seg slottet når jeg fløy meg en tur, så jeg fikk lokket han hit før du kom å ødela alt. Sier Drago stille uten å ta øynene vekk fra Pia, som føler at kinnene brenner.

- Jeg..jeg beklager, Pia klarer ikke å svare skikkelig for det er som om stemmen ikke lystrer, noe som er uvanlig for henne å være. Pia har alltid er svar på alt, men nå er hun satt ut. Stemmen inni henne roper "nei", men Pia hører ikke etter i det Drago lener seg nærmere. Pia viker ikke unna når han er så nært at hun kan føle pusten hans mot leppene sine. 

Et sterkt lys får Drago til å rygge unna og slipper Pia for å stille seg foran henne. Pia sukker og går foran Drago, for lyset kan bare tilhører Athena. Lyset demper seg og Athena blir mer synlig, med en engstelig mine stormer hun bort til Drago og gir han en klem etter fulgt av et kyss på kinnet. Athena slipper Drago når hun ser at Pia ser bort på dem. 

- Hva gjør du her? sier Athena spydig mot Pia. 

- Jeg ba Pia blir med hit for å se på en kniv som jeg fant. Jeg tror den er fra Svarterust, men jeg ville vite hva Pia mente. Med tanke hennes erfaringer. Sier Drago så fort at Athena og Pia har problemer med å henge med. Pia ser forundret på Drago, men sier ingenting. Alt hun håper på nå er at Athena sluker løgnen, noe hun tydeligvis gjør. 

Drago åpner jakken sin og tar frem en kniv fra innerlommen. Athena og Pia rykker til når de ser den i måneskinnet. Knivbladet er dekorert med flotte utsmykninger og skaftet er i sort lær, kniven er så fin at den nærmest kan ha tilhørt kongen av Svarterust. 

- Vi må si i fra til far, hvisker Athena og strekker seg etter kniven. Drago gir den motvillig fra seg, dette er noe Pia legger merke til og håper at Athena ikke gjør det. Ordene fra brevet lyser opp i hodet til Pia uten at hun har mulighet for å stoppe det.

"Jeg er nå kommet inn på slottet og er blitt godtatt av prinsessen i Lysdal. Gi meg en måned så skal jeg send et nytt brev om sted og tid for dere å komme. Kongen har gitt meg lov til å trene med krigerne hans så nå kan jeg lære meg svakhetene deres. Ingenting kan stoppe oss nå."