ALT ER LOV I KRIG OG KJÆRLIGHER

DEL 8

Drago setter seg med døren. Han legger bena i kors og håndflatene i bakken. Drago lukker øynene og de andre hører at han messer på en spesiell sang. Pia holder pusten og håper at planen hennes vil funke. Foran øynene på dem, begynner Drago sakte og forsvinne. Svettedråpene siler langs pannen, men han er langt inni messingen sin til å reagere på noe av det som skjer rundt han. Lenge sitter Drago der som en grå sky. De hører ikke lengre stemmen hans. Tiden står sakte. Sakte, sakte begynner skyggen til Drago å forsvinne. Det er en grå masse som tilslutt forsvinner unner den lille, nesten usynlige sprekken. 

- Nå er det bare å vente, sukker Pia. De andre nikker. 

Uten ord går Pia mot døren og legger hodet inntil den. Hun hører at noen snakker, det knyter seg inni henne. Harriet kommer bort til henne og legger en hånd på skulderen til Pia. Begge rykker til når døren begynner å bevege seg. Alle gjør seg klar til å kjempe mot det som måtte komme gjennom døren. Døren sklir opp og der står Drago. Bak han står Kongen. 

Drago flytter seg og nikker til Pia, hun smiler til Drago før hun springer de få stegene til Kongen. Pia gir han en rask klem. Kongen møter blikket til Pia og hun ser inn i noen slitne og triste øyne. 

- Vi skal få deg ut så vi får stoppet Athena, sier Pia og er rett på sak.

- Jeg kan ikke stoppe henne, jeg valgte å være her så hun ikke skulle skade deg, sier Kongen, mens han rister sakte på hodet. 

Drago går bort til Pia og gir henne et ømt kyss på pannen. Pia lukker øynene og vil ikke at øyeblikket skal ta slutt. Leppene hes forsvinner og Pia åpner øynene sakte. 

- Jeg elsker deg, hvisker Drago ømt. Pia smiler og ser ned i gulvet, et lykkerus skyller gjennom henne. 

- Jeg elsker deg, hvisker Pia og ser opp på han. Men møter noen triste øyne. 

Drago snur og går ut døren og blir straks overfalt av Athena sine soldater. Med noen enkle bevegelser dytter han dem vekk. Med magien sin slår han dem bevisstløse. Pia roper etter han, men får ingen respons. Pia snur seg mot de andre som ser like forvirret ut som henne selv. Harriet finner frem sverdet sitt og kaster det mot Pia, som tar det i mot. De andre finner frem sine våpen og like etter er alle klare til å følge etter Drago. I det de begynner å gå, griper Kongen etter Pia og holder henne igjen.

- Jeg kan ikke la henne ta deg, hvisker han. 

- Jeg passer på henne, deres høyet, sier Harriet og gir Kongen et smil. Kongen løsner på grepet, nok til at Pia rev seg løs og fløy etter Drago. Harriet og rekruttene var like etter. 

Pia trenger ikke å undre over hvilken vei Drago har tatt for overalt ligger bevisstløse soldater. De flyr ned trappen og latteren som de hører får dem til å sette opp farten.  De stopper opp foran døren som går inn til kontoret til Kongen. Innenfor hører de at Drago roper og Athena ler. Pia og Harriet ser på hverandre, ser bak på rekruttene og med raske tegn vet de alle hva de skal gjøre. Pia og Harriet stiller seg på siden av døren, mens to av rekruttene samler kreftene sine og skyter opp døren. Døren blir slengt inn i rommet i små biter, hyl høres og de er alle raske med å løpe inn i rommet. Noen av vaktene som sto nærmest døren ligger på gulvet med trebiter i seg, Athena står lengst vekk og ser forskrekket på dem der de stormer inn i rommet. Drago står like ved henne med et sverd i hånden. 

- Jeg nekter å gi fra meg tronen til deg, roper Athena.

- Jeg vil ikke ha den heller, roper Pia tilbake. Athena ler.

- Du har ikke noe valg, du er den førstefødte. 

Det føles ut som Pia får et slag i magen, hun mister pusten og alt rundt henne blir stille. Alle ord og alle hendelser mellom henne og Kongen kommer som raske bilder foran henne. Det kan ikke være sant! Pia rister på hodet for å komme til seg selv igjen, dette er bare et triks fra Athena.

Pia borer blikket i Athena. De ser på hverandre, ingen av dem har tenkt å gi seg. Før noen av dem rekker å reagere har Drago kjørt sverdet inn i siden til Athena, hun gir fra seg et smerte hyl. Ut fra hånden hennes kommer en lysstripe og treffer Drago i brystet. Pia er fremme med Athena før hun vet ordet av det. Pia tenker ikke klart når hun stikker sverdet sitt i brystet på Athena, rett i hjertet. Hun stikker igjen og igjen og igjen. Tårene renner og blander seg med blodet som spruter opp i ansiktet hennes. 

- Pia..

Stemmen til Drago rykker henne ut av transen, Pia slipper sverdet og setter seg ned ved siden av Drago. Han holder seg til såret og strekker en hånd mot Pia. Hun tar hånden og legger pannen sin mot pannen til Drago. Hun har sett dette før og vet hvordan det ender. 

- Jeg er så lei for det, snufser Pia og lar tårene renne fritt. Hånden til Drago stryker gjennom håret hennes og det får henne til å smile. 

- Jeg vil alltid elske deg, selv når du ikke ser meg. Stemmen til Drago er hes når han snakker.

- Og jeg vil alltid elske deg, hikster Pia og kysser pannen til Drago. Pia holder hånden til Drago og ser han i øynene til hånden hans sakte blir slappere. Pia tar et fastere grep om den slappe hånden, nekter å godta Drago sin skjebne. 

- Hvorfor så trist? 

Alle snur seg mot stemmen og i døråpningen står Jomar.