Blessed

Kapittel 7

Cameron pov.

Jeg våknet av at jeg hørte noen stemmer i rommet. Jeg åpnet øynene og så noen leger stå og prate. ''å, herr dallas bra at du er vå...'' han rakk ikke og si noe mer før jeg avbrøt han. ''hvor er sofie?'' sa jeg og letet rundt i rommet. ''hun har blitt operert og ligger i et kunstig koma'' svarte han og så igjennom skriveblokken sin. ''Når kan jeg se henne?'' sa jeg fort. ''Vi skal ta noen tester på deg om en stund så du kan se henne etter det.'' sa han og forlot rommet.

Jeg tok telefonen fra skrivebordet vedsiden av meg. Jeg ante ikke hvor telefonen min var, men heldigvis husker jeg nummeret til Nash i hodet. Jeg tastet inn Nash sitt nummer og trykket ring.

- Hallo?, sa Nash når han tok telefonen

- Nash?, sa jeg

- Cameron? hvor i helvete er du?, sa han i en bekymret tone.

- Sykehuset,, sa jeg nesten på gråten

- Bro,hva har skjedd?

- Jeg husker ikke hva som har skjedd alt er så tåkete, men sofie...

- jeg kommer med en gang, sa han og la på.

Nash pov.

Jeg kunne høre frykten i stemmen til Cameron, han var nesten på gråten. Jeg løp ut av rommet og grabbet nøklene mine på kjøkken bordet. ''hvor skal du i den farten?'' spurte Shawn. Alle øynene var på meg. ''Til sykehuset'' sa jeg og leitet etter skoene mine. ''woah, hva har skjedd?'' svarte han. ''Cameron og Sofie'' sa jeg og skyntet meg og ta på meg skoene. ''jeg blir med!'' sa han og spratt opp av sofaen og tok på skoene.

''Ring oss og fortell oss hvordan det går, vi kan komme senere siden det er kanskje ikke lurt at alle kommer på en gang'' sa Taylor. Vi løp ned trappene og hoppet inn i bilen min og kjørte så fort som mulig til sykehuset.

**

''Hei, vi skal treffe Cameron Dallas'' sa vi til damen bak skranken. ''er dere venner eller familie?'' sa hun og studerte oss. ''ja, jeg er bestevennen hans'' sa jeg tilbake. ''Okei han er på rom 348 i 5 etasje''

Vi løp opp alle trappene til femte etasje og nedover gangen til vi fant rom 348. Jeg ba Shawn vente utenfor og så gikk jeg inn. Han var koblet på alle mulige maskiner og hadde ledninger over alt i tillegg til at han hadde noen kutt i fjeset. Jeg satte meg ned på stolen vedsiden av han. ''går det bra med deg?'' sa jeg. hva tenker jeg med, selvfølgelig går det ikke bra med han. ''nei egentlig så har jeg det helt jævlig'' vi satt og snakket en stund før legen kom inn. Han satt seg ned på andre siden av sengen og skulle stille Cam noen spørsmål.

Cameron pov.

- Husker du hva som skjedde igår?, spurte legen meg.

- Nei, jeg husker ingen ting alt er bare så tåkete oppi hodet mitt, svarte jeg

- Husker du hva som skjedde før ulykken?

- Ja, jeg og sofie hadde vært oppe ved klippen og sett på utsikten og vi var på vei hjem igjen. Det var ingen lykte stolper eller noe så vi hadde bare bil lyktene som lys og etter en stund så så vi en annen bil litt lengre oppe i veien så vi kjørte så langt til siden som mulig fordi at vi ikke visste hvor brei veien var. det siste jeg husker er at jeg hørte mye tuting og så husker jeg ikke mer.

Han stilte meg et par spørsmål til før han reiste seg opp og skulle til og gå ut.

- vent, hva skjedde egentlig?, spurte jeg

han snudde seg mot meg igjen og satte seg ned og leste noe greier i skriveblokken sin.

- Den andre sjoføren kjørte i fylla og kjørte veldig fort. Han skal ha kræsjet inn i dere i en fart av 90 og dere havnet nede i grøften på siden av veien. Etter en time eller to kom den andre sjoføren litt til seg selv igjen og ringte ambulansen, sa Legen og gikk ut av rommet.

Jeg satt og tenkte lenge på det han sa og hukomelsen min kom sakte med sikkert tilbake. Jeg husker at frontruten vår knuste og jeg fikk kutt i fjeset og jeg husker at jeg så Sofie inn i øynene når hun sakte lukket de og jeg husker at jeg gråt og at jeg fortalte henne at jeg elsket henne.

- Nash? kan du spørre legen om jeg kan se sofie nå, spurte jeg.

Han nikket og forsvant ut døren og ikke lenge etter kom han inn igjen med en lege i ryggen. Legen fjernet ledningene fra kroppen min og kjørte meg i rullestol inn til Sofie.

Sofie POV.

Jeg hørte at noen kom inn døren men jeg klarte ikke og åpne øynene mine. Jeg hørte stemmen til Cameron og døren lukket seg. Jeg kjente en hånd på min. ''Sofie, vær så snill og ikke gå fra meg'' hørte jeg noen si, det var Cameron.

______________________________

(A/N)

Heiii, hvis du liker historien så langt så legg gjerne igjen en komentar eller vote.

ps. hvem vil dere at sofie skal ende opp med? Matt eller Cameron?