Kapittel 24 - krangelen

688 35 17
                                    

Jeg våknet av meg selv, og rullet over mot Nash som lå på mobilen.

"god morgen bestiee" sa jeg og smilte til han.

"godmorgen," sa han dødt tilbake.

"har jeg gjort noe galt, eller noe?" spurte jeg.

"neida," sa han og la fra seg telefonen og gikk inn på badet.

Jeg har definitivt gjort noe gale, for han pleier ikke normalt sett og være sånn

Jeg satt meg opp i sengen og så over mot jack og johnson.

"hva er det men han da?" spurte jeg

begge trakk på skuldrene og reiste seg fra sengen og kledde på seg. Det samme gjorde jeg.

Jeg tok på meg svarte jeans og en taylor hoodie, og så gikk jeg bort til Matt og de.

Cameron var på badet, så matt lå alene i sengen. Jeg hoppet ned på sengen ved siden av han og han skvatt. Jeg ga han en klem, og Nash kom inn i rommet. Han satt seg ned borte ved taylor og de og sa ikke et ord.

"hva er det med han idag da?" spurte matt og så på meg.

Jeg trakk på skuldrene.

"Nash, kan jeg snakke med deg?" småropte jeg bort til han.

"snakk i vei" sa han med øynene klistret til mobilen.

"kan jeg snakke med deg, alene?" sa jeg igjen.

"er opptatt nå, kanskje senere" sa han kaldt, med øynene fortsatt klistret til skjermen.

Jeg himlet med øynene og la meg ned i armkroken til matt.

"ikke bry deg om han, har har sikkert bare en dårlig dag" hvisket matt i øret mitt.

Cameron kom ut av badet og Nash spurte om han kunne få snakke med han.

Ett eller to minutter senere kom Cam inn døren igjen uten Nash.

"ehm, Nash gikk bort for og pakke tingene sine. Han vil bytte rom med meg av en eller annen grunn." Sa han og begynte og pakke sakene sine.

"Sa han hvorfor?" spurte jeg.

"Nei, han sa bare at han ville bytte rom med meg" svarte han.

ikke lenge etter kom Nash dinglende inn døren med alle tingene sine og satt de ned der tingene til Cameron var.

"Ehm, Sofie blir du med bort og låser meg inn?" spurte Cameron.

Jeg nikket og fulgte etter han bort til rommet vårt.

"Hva skjer med deg og Nash egentlig?" spurte Cameron.

"Helt ærlig så vet jeg ikke, han ble bare plutselig sur på meg og sluttet og snakke med meg" sa jeg.

"Hva det nå enn er, så kommer han nok sikkert over det" sa han og smilte til meg.

"Men til den tid kommer så får du holde ut med meg" la han til og lo.

Jeg lo av han og spurte, "vi reiser jo til Paris i kveld, så blir du med på stranden for og nyte den siste dagen her?" Spurte jeg.

Han nikket og vi gikk bort til de andre og spurte om de ville bli med, og tilogned Nash sa ja

BlessedOnde as histórias ganham vida. Descobre agora