Det er alltid en gutt og en jente som går gjennom klisjeen. Hva skjer om vi putter to gutter i den?
Noah er 17 år og bor som en normal 17 åring, hos familien sin. Da han begynner på Highschool begynner fort merkelige ting å skje. Han snubler over sk...
"Noah!!"brølte jeg mens jeg så han løpe vekk fra meg med bøtten i hendene. Bøtten som for fem sekunder siden hadde vært full med vann. Gjett hvor det vannet var nå? Over hele meg.
Håret mitt var så vått at det klistret seg til ansiktet mitt og klærene mine dryppet. Lille jævel. Våte meg løp etter han i det forteste tempoet jeg kunne for å ta han igjen. Jeg holdte på å skli da jeg rundet hjørnet som førte til trappen ned til første etasje.
"Noah! Ikke løp inne!"ropte moren til Noah da han løp forbi henne. Hun sto ved kjøkkenet og holdte på å lage mat tydeligvis. For at jeg ikke skulle få kjeft senket jeg tempoet og gikk raskt istedenfor å løpe da jeg gikk forbi henne.
Dere lurer sikkert på hvordan hun har tilgitt meg ettersom jeg var med på det som skjedde med Noah. Vell, Noah forklarte alt. Deretter sa jeg unnskyld. Hun var skeptisk i begynnelsen men da hun fikk høre om hvor vanskelig det hadde vært for meg den siste tiden forstod hun.
Hun smilte vennlig til meg og jeg smilte tilbake. Det hadde nå gått en uke siden Noah kysset meg. En hel uke. Og hver eneste dag hadde vi vært sammen. Jeg hadde ikke kommet ordentlig ut sånn som Noah, bare fordi jeg vet mange ikke kommer til å ta det fint.
De eneste som faktisk vet det er kyle og Ian. Resten av gjengen må jeg vente med. Men heldigvis forstår Noah alt så jeg har ikke ett tidspress på meg.
Da jeg hadde gått forbi moren hans, begynte jeg og løpe etter han igjen. Han stormet ut terrassedøren og ut i hagen. Jeg lå lengre bak enn det jeg hadde tidligere siden jeg måtte senke farten men jeg begynte å ta han igjen.
Noah hev fra seg bøtten og begynte å løpe mot bassenget.
"Noah!"brølte jeg igjen og var nå bare en meter fra han. Jeg strakte ut armene mine og fikk tak i t-skjorten hans og deretter dro jeg han til meg. Han skrek, sikkert fordi han nå ble presset inntil den våte genseren min. Jeg lo ondskapsfullt og betre han opp.
"Slipp meg!"sa han og prøvde å komme seg ut av grepet mitt. Før han klare å protestere mer så slapp jeg han ned i bassenget. Vell, sånn skjer når du kødder med meg.
"Lucas!!"ropte han da han kom til overflaten igjen. Jeg lo så mye at jeg fikk vont i magen. "Hva faen!?"
Jeg var seriøst lykkelig. Selv om moren min hadde dødd for noen få uker siden så var jeg jævlig lykkelig. Jeg hadde gått fra å vært helt i bunn til helt til topps.
Plutselig kjente jeg noe rundt ankelen min og før jeg visste ordet av det var jeg også nedi bassenget. Jeg fikk så mye vann i lungene at jeg begynte å hoste.
"Ikke snilt"sa jeg og så på han gjennom de våte øyevippene mine. Noah lo kort og ristet på hodet.
"Skal du være her til middag?"spurte han mens han reiste seg opp sånn at han no stod oppreist. Jeg gjorde det samme mens han begynte å gå bort til badestigen.
"Nei, jeg må hjem og hjelpe pappa med arvepapirene til mamma. Hun hadde visst settet av en god del av arven sin til meg"sa jeg og gikk etter han. Da Noah var halvveis opp stigen snudde han seg og så ned på meg.
"Så det kan hende du blir rik?"spurte han. Jeg myste på han.
"Er det en stor greie for deg? Gold digger"sa jeg og smilte. Han dyttet meg svakt bakover og ristet oppgitt på hodet. Vi gikk opp fra bassenget og gikk mot huset.
"Har du nummeret til Sarah?"spurte Noah helt ut av det blå. Jeg så brått på han og presset bryna sammen.
"Hvorfor skal du ha det?"spurte jeg.
"Hun har prøvd å fortelle noe viktig til meg lenge men hun har alltid blitt avbrutt av noe så jeg har ikke fått høre det. Vet du om hun fortsatt ligger på sykehuset?"spurte han og så på meg.
"Nei.. Men jeg har nummeret hennes på mobilen"sa jeg. Noah smilte til meg og jeg holdte seriøst på å smelte. Jeg kunne faen ikke fatte at han hadde tilgitt meg. Men selv om han hadde gjort det hadde ikke jeg tilgitt meg selv enda..
"Å" sa han og så på meg. Plutselig stoppet han å gå. Jeg stoppet jeg også og så rart på han. Før jeg fikk spørre hvorfor vi ikke gikk videre eller hvorfor han stoppet, dyttet han meg inntil husveggen. Jeg sperret opp øynene og presset bryna sammen.
"Hva-"begynte jeg men kom ikke lengre før han presset sine lepper mot mine. Det tok litt tid før jeg kysset tilbake. Tenk om moren hans plutselig kom ut nå? Eller om Hazel kom hjem fra cheerleading-trening eller noe sånt... Vell, jeg vet at de allerede visste om oss men det var fortsatt kleint.
Han rygget vekk etter litt, smilte til meg og så gikk han videre inn i huset. Bare Noah kunne gjøre noe sånt. Typisk han.
Jeg bet meg svak i leppen og gikk etter han.
Hvordan hadde jeg vært så heldig? Om jeg ikke hadde sparket den fotballen på han den dagen så hadde vi aldri blitt kjent med hverandre. Vi hadde aldri blitt noe. Selv om det bare er noen måneder siden har vi gått gjennom mer enn jeg har gjort på flere år.
Jeg kan aldri miste han igjen.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Ny del ute<3
Jeg vet, jeg vet- har ikke posta på lenge! Har rett og slett tatt en pause. Jeg vet også at jeg har sakt at det kom til å komme et maraton i sommerferien men det kommer dessverre ikke til å skje på grunn av flytting. Det ble bare mer jobb enn det jeg trodde. Såå.. Etter jeg har begynt på skolen osv så tenker jeg at det blir litt bedre.
Siden det er lenge siden jeg har skrevet blir det vanskelig å huske alt som har skjedd og jeg gidder virkelig ikke å lese gjennom alt... Så om det er noe dere merker er rart eller noe jeg har glemt så er det bare å si ifra!
Håper alle som skal/har enten begynne på ungdomsskolen eller vgs får det fint! Jeg skal selv begynne på en skole hvor jeg ikke kjenner noen!
Super glad i dere og håper dere ikke er alt for sur for all ventingen..
