Bittet (Norwegian)

14. Bittet av Anneli96

AGGIE

Å, herregud. Madelen hadde virkelig stått på!

Jeg gikk sakte inn i rommet og så meg rundt. Det var det største walk-in-closet-e jeg noen gang hadde sett. Wow! Alt så ut til å være organisert etter farge toner. Det var bare... wow, jeg hadde ingen ting å si. Det var som å gå inn i en klesbutikk. Noen store gardiner, som sikkert dekket til et stort vindu. Gutte klær hang pent på den venstre siden, og jente klær på høyre. De var sikkert Logan sine. Madelen hadde virkelig et øye for mote.

"Madelen, alts.. Du er helt utrolig!" sa jeg, mens jeg smilte, "men hvor er mine klær?"

Jeg gikk bort til de nærmeste hyllene og trillet fingrene mine gjennom de myke plaggene. Madelen gikk forbi meg og nedover til et hjørne. Der så jeg favorit-sommer-kjolen min. "Her, vell" sa hun og slo ut med hendene mot hjørnet med klær, som så veldig velkjente ut. Wow, igjen.

Jeg snudde meg og sjekket etter Logan. Han sto rett bak meg for fem minutter siden, men nå var han borte. Jeg snudde meg mot Madelen igjen og hun så hvem jeg lette etter.

"Logan gikk. Han måtte snakke litt med foreldrene sine, og dessuten ville han gi deg litt tid til å skifte." Hun gikk noen skritt tilbake og dro gardinene forbi sånn at vinduene kom frem. Lyset fra sola lagde lysstråler i rommet. Himmelen var blå, men skynene var også på himmelen.

"Det er sommer." sa Madelen entusiastisk, "Hva passer vel bedre enn en sommer- kjole, når det er sommer?" spurte Madelen mens hun gikk bort til hjørnet mitt og trakk frem akkuratt den favorit kjolen min. Den var blå og stoffet var i deilig bomull.

"Å, du leser tankene mine." sa jeg og gikk til henne med hånden på håndkleet for å holde det oppe, og på plass. Hun var så glad, hun smilte. Jeg grep fatt i kjolen, snudde meg og sa: "Madelen, jeg er lei for det, men du vet at jeg ikke kan bli."

Jeg kunne se i side synet at hun smilte forståelses fult, men øynene sa noe annet.

Øynene hennes fortalte akkurat hvor lei seg hun ble.

"Aggie, samme hva du bestemmer deg for å gjøre: Følg hjertet ditt. Jeg vil alltid være der for deg." sa hun og klemte meg kjærlig, bakfra.

"Du har blitt som en søster for meg.Selv på den korte tiden, jeg har aldri følt det sånn for en jeg nesten akkurat har blitt kjent med før."fortsatte hun og jeg kunne se for meg smilet hennes. "Jeg har blitt glad i deg."

Jeg lente meg mot henne og trakk lukten av henne inn. "Jeg er blitt glad i deg også, som en søster." Jeg trakk pusten dypt inn, lukten fylte porene mine... men det var noe annet også. En annen vellkjent lukt. Jeg trakk pusten en gang til og snudde meg etter lukten.

"Uansett hva du velger, vær så snill, sov på det."

Logan sto lent opp mot døren i dør oppningen, mens han snakket. Stemmen hans var som fløyel, melodifull, men hes. (på en måte)

"Hvor lenge har du stått der?" Spurte jeg og klemte Madelen en siste gang før jeg slapp henne.

"En stund." svarte han og trakk på skuldrene. Han viste ingen følelser, ansiktet hans var lukket. Jeg kremtet for å rense halsen. "Em.. Jeg tenkte jeg skulle ta på meg kjolen nå... så vis dere kunne vise meg badet... eller kanskje gå ut så..."

Jeg sa det mens jeg holdt med et godt grep rundt håndkleet og viftet med kjolen som var i den venstre hånden min. Hånden til Madelen streifet skulderen min, når hun var på vei ut. Hun dyttet Logan ut døren og det eneste jeg hørte var dør håndtaket klikke.

Jeg gikk bort til vinduet og la kjolen på en puff jeg fant. Så fant jeg frem en truse, BH, og sokker. BH-en og trusen var en av de jeg hadde som matchet. De var i en mørk- nesten svart, blå farge, med blonder rundt og utenfor. Jeg sklei på meg trusen, mens jeg holdt håndkleet oppe.

Vis bare livet var enklere, tnkete jeg for meg selv.

Nå var jeg jo frisk. Mer kunne jeg ikke be om. Men han skulle latt meg dø! Det hadde vært det enkleste. Både for meg og han. Han skulle latt meg dø, første gang.

Jeg klipset BH en på bak, slapp håndkleet på gulvet før jeg dro kjolen over hodet. Den stoppet litt ved skuldrene mine og la seg pent rundt kroppen min.

"Den passer perfekt!" hvisket jeg til meg selv. Speilet fortalte meg akkurat det jeg ville vite. Og for første gang på lenge, følte jeg meg skikkelig bra.

Jeg tok opp håndkleet og brettet det, før jeg gikk mot døren og åpnet den.

******************

-LOGAN-

*Han skulle latt meg dø, første gangen*

Ordene gikk i ekko i hodet mitt. Hun måtte virkelig slutte og tenke sånn. Jeg hadde fått med meg alt.

Alt hun tenkte.

Alt hun følte.

Men jeg var ikke fornøyd meg alt.

"WOW! Så fin du er! Jeg må bare få meg en lik kjole! Hvor kjøpte du den?" Stemmen til Madelen hørtes i andre etasje og helt hit. Vampyr hørsel. Entusiasmen var tilbake i stemmen hennes. Jeg kunne høre smilet hennes, men følelsene til Aggie skiftet.

"Du får nok ikke kjøpt den noen steder, mamma sydde den til meg. Den er en av favoritt kjolene mine. Den er en av få tingene som er igjen etter henne..." Setningen ble hengende i luften.

"Jeg er lei for det." Hørte jeg Madelen si. Det var alt hun sa. Ikke noe mer. Jaja, hva skulle man egentlig si..

"Det gjør ikke noe. Jeg er også lei for det." Svarte Aggie. De gikk ned trappene nå, og kom gående inn i stuen- der jeg satt, fortere en jeg trodde.

Humøret til Madelen så ut til å ha blitt tonet ned, men hun smilte fortsatt.

Aggie hadde også et smil på lager, men hun holdt forsiktig rundt korsett hun hadde fått av faren sin før han døde.

Kjolen hennes var utrolig! Hun skinte.(Bokstavelig talt)

Ansikts utrykket jeg hadde greid og holde oppe siden jeg så Aggie og Madelen klemme, må ha bristet, for smilet til Aggie var slående. Madelen smilte også.

"Liker du den?" spurte hun flørtende.

"Enestående." Sa jeg, som i gamle dager. Jeg reiste meg, tok hånden hennes, smilte opp til henne og kysset den.

Hun takket og neide. Hun hadde vist litt humor fortsatt. Jeg lo litt for megselv.

"Gode gamle dager." sa jeg og bød henne om å sitte ned.

Hun satt seg ned rett overfor meg og blikket hennes vendte seg til Madelen.

"Skal du ikke sitte?" Spurte Aggie og blunket mot Madelen.

Og der, mens Aggie snakket, kom den vellkjente brannen løpende opp halsen min.

Den sto i brann. Å, shit! Det var ikke min hals som sto i brann, det var Aggie sin!

************************