Mobberne og offeret

Forelsket

Sara's POV

Neste dag, kom jeg til skolen, 15 minutter for tidlig. Jeg gikk tidlig til skolen, for å unngå å treffe Pia eller Mille, fordi de gikk samme vei som meg, til skolen. Jeg satt utenfor klasserommet. Jeg tok opp pc-en, vi fikk fra skolen, og tok fram mine øretelefoner. Jeg hørte på musikk, og leste litt på Wattpad. Den boken jeg holdt på å lese, het "The girl no one knew", og den ble skrevet av Pia Lunde.

2 minutter senere, kunne jeg høre noen komme. Det var Newt, og en annen gutt. Den andre gutten, var litt høyere enn Newt, og han hadde lysebrune øyne. Han hadde kort, svart hår. Han var litt søt. De to, lo visst av noe. Når jeg så Newt, ble jeg veldig glad. Jeg visste egentlig ikke hvorfor. Smilet hans var så fint. Jeg fikk lyst til å smile, når Newt smilte. Jeg drømte meg bort og tenkte på Newt.

Newt og han andre satte fra seg sekkene sine. Så fikk Newt øye på meg. Han kom bort til meg sa "Hei, Sara!" Jeg sto opp, og rødmet, og så tenkte jeg på "HAN HUSKER NAVNET MITT." Jeg forsto, at jeg måtte svare tilbake. Jeg ville si så mye, men jeg klarte bare å få ut "Øøh, ja. Hei! Ja, d-det er meg, Sara." Jeg så Newt i øynene, og ble rødere i kinnene. Så gikk blikket mitt fra Newt, til han andre gutten, som sto ved siden av Newt. Så sa Newt "Ja, så slemt av meg. Dette er vennen min, Thomas. Vi har venner siden barneskolen". Thomas rakk fram hånden sin og sa "Hei! Jeg er Thomas. Er det du som er Sara?" Jeg svarte "Ja, det er nok meg det.", og tok imot hånden sin. "Det var fint å å få møte deg" sa Thomas. Han klemte fortsatt hånden min, hardere enn før, og det begynte å gjøre vondt.

Jeg så Thomas i øynene. Blikket hans var kaldt, og fylt med hat, og det fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min. Han løsnet taket på hånden min, og jeg dro den til meg med engang. Jeg prøvde å ikke bry meg, så jeg sa "Hei! Det var fint å møte deg og." Newt så på meg. Han var så søt. Han så ut som en søt, liten, valp, med de mørkebrune øynene hans. Det var kleint i et par sekunder, fordi ingen sa noe, men både Newt og jeg ble lettet, da skoleklokka ringte.

Da vi satte oss på plassene våres, fulgte jeg med på hvor Thomas, satt seg. Når jeg så på ham, var det eneste jeg kunne tenke på, at han så på meg med sine kalde øyne. Han merket at jeg stirret på ham, og han så på meg tilbake. Han smilte, men det var ikke et vennlig, varmt smil, som når Newt smiler. Det var mer et kaldt, ondt smil. Det skremte meg. Jeg bare lurte på, hva jeg hadde gjort mot ham, som fikk han til å være så slem.

Etter timen, prøvde jeg å komme meg ut av klasserommet, så fort som mulig, fordi jeg var redd, for hva Thomas kom til å si til meg, når han så meg. Men jeg så meg ikke godt for, fordi jeg holdt på å falle framover, men jeg merket at jeg ble holdt oppe av noen. Av alle personer det kunne ha vært, så var det selvfølgelig Thomas. Typisk min flaks. Jeg sto raskt opp, fordi jeg ikke likte å være nær ham, og fordi jeg ikke likte ham. Dette var annerledes, enn da dette skjedde med Newt. Fordi da hadde jeg faktisk lyst til å være i armene hans. Thomas var en dårlig fyr. Jeg kunne føle det på meg. Newt sto ved siden av Thomas. Hans ansiktsuttrykk viste noe, som jeg ikke trodde han følte. Det så ut, som om han var sjalu?

Etterpå sa Thomas til meg, "Er du blind, eller? Se deg for da." litt for høyt, sånn at alle i klasserommet, kunne høre det. Jeg var så sint på ham, og jeg hadde lyst til å skrike til ham "JEG BA DEG ALDRI, OM Å TA MEG IMOT. DET VAR DIN FEIL UANSETT. HVIS DU BARE HADDE KLART Å GÅ LITT RASKERE, VILLE JEG IKKE TRUFFET DEG." Det skjedde bare inni hodet mitt. Jeg så ned, og mumlet "Sorry. Jeg så ikke meg for. Jeg er lei for det". Jeg skjønte ikke hvorfor jeg sa det. Dette var jo hans feil. Jeg løftet opp hodet, når jeg hørte Newt sin stemme. Men stemmen hans var ikke like rolig, som den pleide å være. Den var sint, og mørk. Jeg hørte at han sa "Thomas, la det vær da. Hva har hun gjort med deg?" Jeg ble rørt av Newt, fordi han forsvarte meg. Thomas begynte å gå, men før det sa han "Samma det, vel."

Før jeg fikk takket Newt, ringte skoleklokka. Vi satte oss på plassene våres. Jeg merket at Thomas ikke var der. Han skulket sikkert. Jeg klarte ikke å følge med i timen. Ansiktsuttrykket til Newt, når Thomas tok meg imot, gikk igjen og igjen, i hodet mitt. Ble han faktisk sjalu? Det var så søtt. Jeg begynte å tro at han faktisk likte meg.

Tankene mine ble forstyrret, av døra til klasserommet, som ble åpnet, på vidt gap. Det var vel ingen andre enn Thomas. Da jeg så ham, stønnet jeg, litt høyere enn forventet. Hele klassen braste i latter. Selv Thomas lo. Jeg gjemte ansiktet mitt, bak hendene mine. Latteren stoppet brått, da læreren sa veldig høyt "Thomas Kristiansen. Du har gjensitting, for å komme for sent til timen". Det var vel litt slemt av meg, å bli glad for at han fikk gjensitting. Men jeg syntes at han fortjente det, og da kunne jeg gå hjem, uten å se ham, før jeg forlot skolen.

Da timen var slutt, gikk jeg og Newt, til fotballbanen. Der så jeg Mille og Pia satt og snakket. Vi gikk i motsatt retning, men Pia og Mille fulgte etter oss. De stoppet foran oss. Jeg ventet bare på å bli fornærmet, eller bli mobbet. Men heldigvis, for meg, sa eller gjorde de ikke noe som helst. Jeg ble litt overrasket. Eller jeg ble ikke så overrasket, over at de ikke gjorde eller sa noe, fordi Newt var med meg. De merket ikke at jeg engang så på dem. Pia stirret på Newt, og begynte å flørte med ham. Hun krøllet håret sitt rundt fingeren sin. Jeg så på henne med avsky. Mille merket det, og forsto at hun ikke skulle mobbe meg, mens jeg var med Newt. Pia så skikkelig forelsket ut og jeg som trodde at hun var hjerteløs. Kanskje hun ikke var det likevel.

Jeg ble ganske sint, da jeg så hvordan Pia oppførte seg foran Newt. Jeg tror at jeg ble sjalu. Jeg ble glad, da Newt ignorerte Pia, og spurte meg, "Skal vi gå, eller?" Det hørtes ut, som om han ikke likte henne så godt. "Ja, ok." svarte jeg, mens inni meg, jublet jeg. Jeg så snudde meg, og så ansiktet til Pia. Hun så litt knust ut. Jeg syntes nesten synd på henne. Nesten.

Håper ikke Pia og Mille, begynner å mobbe meg mer, enn før.

------------------------------

Hallo, alle sammen! :)

Tusen takk for at dere leser dette kapittelet. Jeg er så takknemlig, for alle dere, som kom innom for å lese dette kapittelet. Det betyr mye for meg. Jeg holder fingrene krysset for at dere liker dette kapittelet. :)

Hvis dere likte dette kapittelet, trykk på stjernen under. :) Jo flere stjerner jeg får, jo fortere legger jeg ut neste kapittel. Kommenter hva dere synes, om dette kapittelet:))))                          Si gjerne ifra, hvis jeg har noen skrivefeil, så jeg kan rette dem opp.

Jeg skal legge ut neste kapittel, kl. 22:00, på Onsdag. Neste kapittel handler om Pia's POV (POV: Point Of View) Aner ikke hvordan jeg skriver det på norsk.

Elsker dere <3 <3<3<3<3<3<3<3