Da vi møttes

52 7 8
                                    

Sara's POV

Jeg er 15 år. Jeg går i 10. klasse. Jeg har blitt mobbet av to jenter, helt siden jeg ble 13 år. Helt siden jeg var 13 år, hadde jeg ingen venner. Jentene som mobbet meg, het Pia Larsen, og Mille Sofie. De går i samme klasse, som meg. Pia og Mille var- er, "divaene", i klassen vår. Jeg møtte Mille og Pia, da jeg startet på ungdomsskolen. Min 1. skoledag, var forferdelig i begynnelsen, men den ble bedre senere på dagen. Jeg husker det som om det var i går. 

Hele 8. klasse skulle møtes på tribunen, på fotballbanen, som var nærmest skolen, på 1. skoledag. Før jeg gikk til skolen, hadde jeg dusjet, og spist frokost. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle ha på meg, så jeg tok på meg en svart genser, svart bukse, og en mørkeblå skjørt. Jeg kom litt for tidlig. Det begynte å regne. Det var bare noen få gutter, som var der. De var sikkert venner. Jeg hadde nettopp startet på en ny skole, og ingen av vennene mine fra barneskolen, gikk på samme ungdomsskole som meg. 

Snart begynte flere og flere elever, å dukke opp. Jeg ventet til lærerne skulle komme, sånn at vi kunne bli fordelt inn i forskjellige grupper. Etter noe som virke som en evighet, kom lærerne. Vi ble delt inn i fem grupper i alfabetet. Hele 8a, og 8b var ropt opp. Jeg så at de begynte å gå mot skolen. "Sara Bell", var det noen som sa høyt. Jeg snudde meg, og skjønte at jeg ble ropt opp. Jeg småløp til klassen min. 

Da jeg sto med klassen min, hørte jeg at to jenter begynte å fnise, bak meg. Da jeg snudde meg, begynte de å fnise enda mer, og de begynte å peke på meg Jeg hørte ikke alt, men jeg hørte at den ene jenta sa "Se på den jenta. Hun har så stygg klessmak. Hun er jo helt emo. Hun er jo kledd helt i svart." Og så sa den andre jenta, "Helt enig. Hun kan være glad for at for at hun har et så stygt ansikt, fordi det passer perfekt til de stygge klærne hennes." Jeg ble ganske såra og sint, men jeg var mest sint på meg selv. Jeg så på klærne mine og tenkte, "Hvordan kunne jeg være så dum? Jeg burde brukt alt annet enn det jeg har på meg."

Alle i min gruppe, begynte å gå mot skolen, men jeg var for satt ut av kommentarene til de to jentene, at jeg ikke klarte å røre på meg. Jeg merket først nå, at nesten alle hadde gått til skolen, når noen tok på skulderen min, bak meg. 

____________________

PS : Hvis noen lurte på hvor alt det skjedde, eller hvordan stedet så ut. Her satt vi før vi ble ropt opp.

 Her satt vi før vi ble ropt opp

Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.

----------------------------

Hallo, alle sammen! :)

Tusen takk for at dere leser dette kapittelet. 

Jeg er så takknemlig, for alle dere, som kom innom for å lese dette kapittelet. Det betyr mye for meg. Jeg holder fingrene krysset for at dere liker dette kapittelet. :)                                  

Hvis dere likte dette kapittelet, trykk på stjernen under. :)

Hva synes dere om Sara sin 1. skoledag? Kommenter:))))

Si gjerne ifra, hvis jeg har noen skrivefeil, så jeg kan rette dem opp.                                                    

Jeg legger ut neste kapittel i morgen kl. 22:00

Elsker dere <3 <3<3<3<3<3<3<3 



Mobberne og offeretWhere stories live. Discover now