A/N: Ok dette er egentlig bare en 'filler'! Et kort kapittel som skal oppklare noen få ting slik at dere babes skjønner hva det er som virkelig skjer her. Plis ikke hopp over dette kapittelet fordi det er veldig viktig for å klare å skjønne resten. Beklager hvis det er litt kjedelig ...
ENJOY, VOTE AND COMMENT :*
_____________________________
«Cameron! Cameron, seriøst nei!»
Jeg grep hardt om arma hans og prøvde fortvilt å dra ham tilbake i det han reiste seg opp for å gå bort til dem. Han kikket oppgitt ned på meg og brukte den frie armen sin til å løsne grepet mitt før han rolig rygget et skritt bak.
«Hva er greia Alex? Du kjenner jo alle sammen uansett. Det er bare Maria du ikke kjenner, men hun er grei uansett så jeg ser ikke problemet?» Mumlet han halvveis til seg selv før han hevet brynene til meg. Jeg knep øynene frustrert sammen og mumlet et par ikke så pene ord for meg selv.
«Vent litt, har du og Nash kranglet eller? Gjelder det etter han ble sammen med Maria? Fordi det er ganske lenge siden nå så du burde egentlig ha kommet deg over det.»
Åja, så det var lenge siden han ble sammen med henne?
Jeg la ikke en gang merke til sinnet som begynte å koke opp i blodet mitt. Ikke før Cameron slapp ut et lite smerteklynk kom jeg tilbake til virkeligheten fra den morderiske lille verden som befant seg oppe i hodet mitt. Jeg kikket storøyd opp på ham til å se blikket hans limt fast på hendene mine som var klamret rundt det tynne håndleddet hans.
Jeg løsnet straks det stramme kvelergrepet og sukket oppgitt. Cameron slapp ut et lettet pust og begynte sakte å stryke seg over det nå ferske håndmerket rundt armen hans i håp om å kunne få tilbake blodsirkulasjonen.
«Fuck Alex, du har jo faen meg et sterkere grep enn en 40 år gammel arbeidsmann med hender på størrelse med vannmeloner.»
Jeg bet tennene litt sammen og kikket ham opp i øynene. «Beklager Cam, jeg ble bare litt ...»
Jeg rakk ikke å fullføre setningen før Cameron svarte for meg; «Forbanna?»
«Forbanna er vel kanskje litt drøyt, hm? Jeg ville heller ha brukt en litt mildere betegnelse som for eksempel 'minimalt opphisset'?»
Jeg kunne praktisk talt føle Cameron himle med øynene sine før han satte seg ned igjen og kikket meg seriøst i øynene. «Alex.»
«Cameron.»
Det rykket lett til i munnvikene hans og jeg kunne se at han hadde lyst til å smile, men valgte likevel å beholde den seriøse maska og skulte mistenksomt på meg. «Seriøst Alexandra. Hva er det jeg ikke vet?»
«Jeg ehm ... Jeg har på en måte ikke snakket med ham på en god stund nå for å være helt ærlig.» Innrømte jeg med blikket limt fast i hendene mine.
Cameron la hodet betraktelig på skakke og dro hånda litt forvirret over nakken sin. «Så dere har altså kranglet?»
Jeg slikket leppene mine nervøst. «Ikke akkurat.»
«Ok,» begynte han før han kikket bak på bordet til Nash. «Så hva har skjedd da? Det er på grunn av Marie ja? Det må jo være det.»
Et skeptisk smil spredte seg om munnen min og jeg ristet sakte på hodet. «For å være helt ærlig Cameron, så visste jeg faktisk ikke om Marie før i dag.»
YOU ARE READING
Change 2 Forgotten Change
FanfictionOppfølgeren til Change... Nash Grier AU Nøyaktig to år har gått siden de så hverandre sist. Han tok aldri kontakt igjen. Hun tok aldri kontakt igjen. Hun har fått nye venner og et nytt liv, et bedre liv. Han har fortsatt å leve sitt liv slik det v...
