Livet som en kjendis

Kapittel 2

Ja, jeg kan jo ikke bare "hoppe rett inn i det". Liksom inn i historien, for det vil være rart. Jeg kan jo fortelle litt om hvorfor jeg ville bli berømt. Altså: VILLE
Jeg har lært av mine feil...

Jeg hadde aldri sett på meg selv som verken en pen eller stygg jente. Bare en helt vanlig jente. En kjedelig, vanlig jente. Oh, shit! Jeg prøver å ikke snakke stygt om meg selv... Hånda mi bare skriver av seg selv. Ingen unntak. Sorry. Meg selv. Vent nå litt. Sa jeg akkurat unnskyld til meg selv? Ja, jeg gjorde visst det. Haha. Det føltes rart. Du som leser dette. Ja, deg. Prøv det. Prøv å si unnskyld til deg selv! Det er så... Oh! Jeg bare snakker og snakker jeg! Eller, i dette tilfellet skriver jeg da, men uansett...

Ok, jeg så ikke på meg selv som noe spesielt helt til jeg startet i 8. klasse. Det var en gutt som startet å flørte med meg. Jeg syntes det virket helt sykt. Jeg var sjokket, for hvem ville flørte med meg? Vel, som alle andre tenåringsjenter følte jeg meg spesiell. Han fikk meg til å føle meg nydelig, vakker og pen. "Det var bare han som kunne få meg til å føle som jeg gjorde," og all den dritten der. Han spurte om jeg ville bli sammen med ham over tekstmelding. Oh, så glad som jeg var... Jeg hoppet i senga av glede. Helle kroppen min vibrerte av glede. Jeg svarte like raskt som lynet at jeg ville det. At jeg hadde vært stormforelsket i ham leeenge og at han var den eneste for meg... Nå begynner jeg å bli flau. Jeg skrev til og med et lite kjærlighetsdikt. Alt dette gjorde jeg på 1 minutt. Jeg fikk ikke noe svar. Jeg ventet i flere timer uten å få noen respons. Hvordan kunne noen gjøre noe sånt mot meg! Han har ingen anelse om hvor nervepirrende det var å vente!
Vel, han svarte etter hvert. Å han svarte ja. La meg skrive nøyaktig hva jeg fikk som svar.

"Wow! Du r gæren!LOL.😂 Det var bare nøtt eller sannhet da.😂 Trodde du virkelig at jeg ville være med en stygg, ekkel, rar jente som deg???😂😒😣 Ew, nei takk FREAK!😖"

Der og da føltes det som om jeg ble skutt. Selv om jeg ikke enda vet hvordan det føles... Jeg døde innvendig. Det var helt grusomt. Jeg ble kvalm, fikk vondt i hodet og jeg ville bare dø. Så ille var det faktisk. Det var ikke et sånt "awkward moment". Nei, det var bare forferdelig.
Selvtilliten min gikk i stor grad nedover, og det gjorde det sosiale livet mitt også. Jeg ville ikke leve lenger. Jeg ville bare dø. Jeg vet at det høres helt idiotisk ut, men man skjønner det ikke før man vil det selv. Jeg har blitt MYE sterkere nå, og jeg vet hvordan man takler ting som en boss.
Jeg ville bli en kjendis så jeg kunne bli gjort penere, få folk som satte pris på meg, rakke ned på de som gjorde livet mitt til et forbannet helsike. Det var hvorfor jeg ville bli kjendis. Jeg hadde ingen anelse om at det var så stressende og fullt av usikkerheter som det jeg fant ut at det var.
Alle kjendiser ser så perfekte ut på skjermen, men i virkeligheten har du det egentlig mye bedre en
dem.
Omg, det var liksom det perfekte sitatet! Jeg ruler! Seriøst, prøv å si den setningen uten å tenke over hvor brilliant den var! Jeg er brilliant! Tihi.😎😊 Yay me!