Livet som en kjendis

Kapittel 1

Hei. Jeg heter Bella. Ja, jeg vet. Åpningen min er en sånn skikkelig klassiker. Hei, jeg heter... Jeg kom bare ikke på noe annet å skrive. Jeg er så basic... A basic girl. Hva er det egentlig? Alle sier jeg er det, men hva er det? Når jeg ser for meg en basic girl ser jeg for meg en jente på gata med en Starbucks i hånda og tekster. Jeg er jo ikke sånn i det hele tatt! Det høres it som om jenta i min fantasi har det forbanna morsomt og bra! Jeg er bare kjedelig. Jeg er bare meg. Ikke mer ikke mindre. Bare kjedelige meg hver eneste dumme dag...

Ok, jeg er jo Bella. "Hei, jeg heter Bella." Sier jeg når jeg møter nye folk som for eksempel deg, men egentlig er ikke det hva jeg faktisk vil si. Egentlig vil jeg si "jeg er Bella, og jeg liker deg ikke. Du er en fremmed, og jeg hater å bli kjent med ny folk som deg for da tror de at jeg vil være med dem. Kan du bare holde deg unna? Du er helt sikkert ganske bitchy også." Yeah... Ganske brutalt det der. Det å holde seg til de man kjenner er bare så mye bedre! Å ligge god og trygt foran en skjerm og bare slappe av. Da trenger man ikke å bekymre seg for om man plutselig starter å rape eller lignende. Venner er der for deg uansett hva. Det er ekte venner da, men falske er ikke der. Jeg har noen venner som jeg vet ikke er ekte venner. Jeg mener, hvorfor er så stygt å tro det? De vet det, jeg vet det og alle de andre vet det egentlig også. Ok la meg bare bli ferdig med at dette snakket om vennskap som ikke engang har noe med fortellingen min å gjøre...

Oh, vent litt!!! Det er en ting jeg skulle huske å skrive her.

Jeg har en god venn. Altså, ikke en fake en. Når hun fikk høre at jeg skulle skrive om det som skjedde med meg, så sa hun "har du tenkt til å skrive om meg?" Jeg svarte nei, og da ble hun snobbete som søren. Det var visst noe av det verste hun hadde hørt. Hun spurte pent, og etter flere runder med dådyrøyne så klarte jeg ikke å holde ut lenger. Jeg sa "greit."

Denne vennen heter Oda. (Jeg er klar over at det er fet skrift selv om hun ikke er så viktig, men hvis hun var her ville hun ha likt at jeg uthevet navnet slik at andre kan se henne lettere.) Henne har et så lett navn. Når vi liksom skal skrive et navneskilt med vanskelige bokstaver så har hun det så lett. 3 bokstaver. Også har jeg 5. Men, det er jo en litt annen sak om hun skulle skrive helle navnet sitt, for det er veeldig langt! Oda har jeg faktisk ikke kjent så lenge. Bare i et halvt år. Ok, la oss ikke fortelle masse om uinteressante Oda. Long story short: hun er veldig snill, pen, morsom og kul, og jeg er glad for at vi er venner.
Er du glad nå, Oda?
Responsen jeg kommer til å få tilbake: 😇😋😎😁😜💁🏼☺️😊😊😊😊

DETTE ER VIKTIG: Jeg kommer snart til hoveddelen, for jeg hater sånne fortellinger der det tar evigheter før man kommer til det som står at fortellingen handler om. Det er ikke lenge til jeg kommer til å skrive om... Eh, hva skal jeg kalle det? Ok... Forvandlingen min.