Masoldoros Arv

Masoldoros arv del 25

Kapittel 28: Selskap for meg og deg

Mørket sov aldri. Han var lys våken hele tiden. Mørket satt på en diger trone i enden av salen. Tronen var av bein fra tidligere slaver og fanger. Mørket hadde skapt seg nye vakter og slaver. Han tok en del av kroppen sin og puttet det i en kjele. Etter det tok han kroppen fra en tidligere soldat og kokte det sammen med guffen.

Mørket kunne ikke ta noe fysisk skade. Hver gang han mistet en del av seg selv, grodde det tilbake. Halvparten av slavene ble gjort om til soldater, mens andre fortsatte å slave for mørket.

Det var middagstid og faklene rundt om i hallen, ble tent på. Kronelyset var også blitt tent. Bare mørket og de beste soldatene fikk spise. De andre måtte se på.
Langbordet de satt ved var fylt med deilig mat som slavene på kjøkkenet hadde laget. Det sto stearinlys rundt hele bordet. I midten lå hovedretten. Det var en helt stekt Ivanoe. Ikke bare noen deler av han. Men hele han. Inne i den digre munnen lå det et rødt eple. Alle sammen satt og skravlet rundt bordet. Tronen til mørket var blitt flyttet til enden av langbordet. Den sto tom. Plutselig åpnet de to digre dørene seg og det kom et kraftig vindkast gjennom hele hallen. Så kom mørket inn. Han var nå kledd i en svart kappe med broderinger av dødningskaller på. Vaktene var glade for nå skulle de snart få spise. Mørket trampet inn i hallen. Han var blitt mye større og det ristet i bakken for hvert steg han tok. Han trampet seg bort til tronen sin og satt seg forsiktig ned på den. Hallen var blitt dekorert med flere malerier av mørket. Mørket satt og observerte bordet. Alle slavene var lei og misunnelige.

"spis i vei!"- sa han og med det begynte de alle å forsyne seg av Ivanoe.
"Jeg tar fingrene og sparer på dem så jeg har noe å tygge på!"- lo en av vaktene! Alle forsynte seg grådig og spiste som en gris. Mørket tok hodet på fatet sitt og stappet hodet i seg. De drakk den fineste vinen i Masoldoro og langs enden av bordet sto det tusenvis av kaker og paier. Hele salen ble fylt med en deilig lukt. Alle slavene sto og siklet mens de så på vaktene hadde i seg maten. Plutselig fikk den ene slaven øye på at en av vaktene mistet litt av maten sin. Slaven kikket seg rundt. Alle andre satt å lo og rapte. Hjertet hans dunket fort. Skulle han risikere å bli tatt. Uten å tenke for mye, bøyde han seg forsiktig ned på kne. Han så rundt på de svære støvlene til vaktene. Han siktet mot matbiten og snabbet den til seg. Noen av de andre slavene prøvde å gi tegn til ham om  noe. De var stive av skrekk. Slaven bøyde seg opp fra bordet. Han kjente plutselig en pust gå nedover nakken hans. Pustingen ble mer og mer intens. Slaven snudde seg.