Jeg skrek. Av full hals. Ikke Henrik.
Jeg løp bort Henrik for å hjelpe og jeg hørte Felix ringe ambulansen. Han hadde blitt skutt i magen. Han fikk så vidt puste. Felix kom bort. Jeg satt å hulket og holdt over såret. Jeg taklet ikke alt det blodet. Jeg så Felix hadde på seg et belte og ba han om å gi det. Han tok av beltet og fjernet hendene mine fra såret og bandt det rundt han. Han løftet Henrik opp og begynte å gå ut av skogen med meg hulkende bak. Da ambulansen kom var Henrik bevisstløs. Jeg hulket i armene til Felix under hele bilturen.
***
Jeg sto å ventet i 3 timer på sykehuset.
«Kan jeg få se han nå?!» sa jeg utålmodig, sint og knust til en sykepleier. «Nei. Vi vet ikke om han klarer seg ennå. Men vi ringer så fort vi finner ut av noe» Sa sykepleieren med et falsk smil. Jeg skulle til å skrike til henne da Felix stopper meg «takk for informasjonen» sa Felix å smilte falsk tilbake. Jeg gikk inn på doen. Det var ingen her. Det var en stol i rommet av en grunn. Felix kom inn idet jeg sparket stolen hardt inn i veggen. «Emma...» Sa Felix. Jeg falt sammen der jeg sto. Jeg orket ikke mer. Felix satt seg inntil den andre veggen med meg i armene hans. Etterhvert sovnet jeg.
Jeg hørte noen synge. Gjett hvem. Felix. Han satt å strøk meg i håret og gynget frem og tilbake mens han holdt rundt livet mitt.
Jeg skulle til å si at jeg var våken. Men en lege kom inn. «Er Emma Coster her?» «Ja» Sa Felix og ristet i meg. Jeg gjespet og latet som ingenting. «Huh?» sa jeg mens jeg strakte på meg. «Du kan få se Henrik. Men han er ikke våken» Jeg nikket sakte. Vi reiste oss og gikk mot rommet. Legen stoppet Felix. «Bare familie» sa hun nøytralt med litt irritasjon i stemmen. Han så trist men støttende mot meg. Jeg sendte han et sleng-kyss og gikk inn.
Det hadde gått sånn to timer nå. Jeg hadde snakket med Felix og Martine på meldinger. Mest Felix. Martine babler bare om en gutt hun møtte på senteret som hun nå holder på med. En lege kom inn. «Hvordan går det med deg?» sa hun med et smil mens hun fikset på maskinen til Henrik. «Bedre» sa jeg med et smil. «Hvor er foreldrene deres?» «Pappa er her snart. Han er på flyplassen nå. Han har kontor i Sverige sammen med mamma. Så han er her om 30-50 minutter» Legen nikker og skulle til å gå ut av rommet. «Kan Felix komme inn nå?» hun sto å vurderte det i noen sekunder. «Javel. Men dere må være rolige. Å klikk på den røde knappen ved sengen hvis det skjer noe.» sa hun strengt. Jeg smilte. «Kan Felix Berg komme inn?» Felix kom inn og smilte idet han så meg.
Etter hvert kom mamma og pappa. Vi snakket med de om hva som hadde skjedd å sånn. «Dere kan ta dere en pause og gå ut å spise et sted.» Sa mamma med et smil. «Jeg kan sette inn penger på kortet ditt» sa pappa og smilte.
***
Vi satt å spiste å jeg bestemte meg for å sende Mamma en melding. 'Har han våknet?' Hun svarte etter noen minutter. 'Nei..'