ROLLER COASTER LOVE

Kapittel 31

Alan sitt perspektiv

Jeg kan kjenne smerten i hendene mine, som forårsakes av at jeg holder altfor hardt i benkeplaten. Trangen til å knuse noe er enorm, ikke snakk om trangen til å rope til henne!

Jeg har gått gjennom alle teknikkene jeg har lært hos psykologen min gjentatte ganger den siste halvtimen.

Jeg kan høre hun styre inne på soverommet, mest sannsynlig med å pakke. 

Når hun foreslo at hun skulle dra hjem i noen dager var det akkurat som om hun sparket meg i magen. Det siste vi trenger nå er å være fra hverandre. Vi trenger hverandre, men om hun vil hjem, så kan jeg ikke stoppe henne. 

Jeg må oppføre meg, fordi jeg vet at hun har fått nok av drittsekk oppførselen min.

«Da drar jeg» hører jeg en skjelvende stemme si bak meg.

Jeg har lyst til å stoppe henne, fortelle at hun ikke får lov til å dra, men jeg vet at hun allikevel hadde dratt. Selv om jeg er faen så forelsket i Alicia, så kan hun være sta som et esel til tider. Pappa fortalte meg en gang at personen som irriterer deg mest på denne kloden, kan også være personen du blir forelsket i.

Jeg tenker tilbake til irritasjonen hun vekket frem i meg når hun stod på kjøkkenet sammen med Kate, og kalte meg for en drittsekk. Eller når hun ikke kom på festene jeg arrangerte i studenthuset fordi hun måtte lese til forelesing. Eller når hun hadde dratt hjem etter det første kysset vårt i vannet uten å gi beskjed..

Hun er så ulik meg, men hun har gjort meg til en bedre versjon av meg selv. Hadde det ikke vært for henne så hadde jeg mest sannsynlig ligget rundt og fortsatt samlingen min med nakenbilder.

Jeg har skjerpet meg, men jeg har fortsatt en vei å gå. Det er akkurat den veien Alicia mener jeg skal finne kartet til.

«Ta bilen, nøklene henger i gangen» svarer jeg, kort og bestemt.

Blikket mitt fester seg til fingrene mine, som ikke har antydning til normal hudfarge lenger. Allikevel tar jeg meg selv i å klemme enda hardere rundt benkeplaten. 

«Jeg gjør det ikke slutt, Alan. Jeg bare..» begynner hun, men hun blir avbrutt av et hulk. Faen, hun gråter. Jeg hater å høre hun gråte, men ordene hun forsikrer meg med varmer noe inni meg.

Jeg må jobbe hardere enn noen gang for å ikke møte blikket hennes, fordi hvis jeg gjør det så har jeg tapt. Da kommer sinne til å vinne, og jeg kommer til å rope til henne. Kjefte på henne for at hun drar, og den svakheten kan jeg ikke vise nå.

«Jeg elsker deg» er det siste jeg hører, før hun forsvinner ut av leiligheten.

--------------------------

♡ 𝓒𝓲𝓵𝓲𝓪 

Alicia har dratt, og Alan er nødt til å finne ut hvordan han kan overbevise henne om at han virkelig vil at dette forholdet skal fungere.. 

Tusen takk for at du leser ♡