ROLLER COASTER LOVE

Kapittel 17

Alan sitt perspektiv

Synet som møter meg når jeg kommer ned til vannet får hjerte mitt til å blø. Blø så kraftig at jeg føler et voldsomt blodtap. Som om jeg drukner i et basseng, hvor vannet er byttet ut med blod. 

Samtidig er sinne mitt større enn noen gang, og hvis noen så meg utenfra nå hadde de sikkert lurt på om det var sinne eller blod som representerte den flytende røde fargen.

Der ligger jenta som jeg bryr meg så utenkelig mye om på bakken, så sårbar, blottlagt og redd. Det eneste stoffet som er igjen på kroppen hennes er tightsen, fordi resten er blitt revet av henne.

Jonas tar tak i det nakne brystet til Alicia, og jeg kan høre hulkene hennes bli enda kraftigere ved berøringene hans.

Helvette, jeg sverger på at Jonas kommer til å angre på dette..

Jeg løper de siste meterne så fort jeg kan, før jeg kaster meg over han. Jeg kan høre han rope noe, men jeg får ikke med meg et eneste ord av det som kommer ut av munnen hans. Jeg er altfor sint til å få det med meg, fordi det eneste jeg konsentrer meg om er hvordan jeg kan få ansiktet til Jonas blodig og blått på kortest mulig tid.

Han blir liggende under meg, og jeg plasserer et hardt slag rett under brystkassen hans, slik at han mister pusten for en liten periode. Jeg har lært mine teknikker etter altfor mange slåsskamper i fortiden.

Jeg reiser meg kjapt opp, før jeg setter kursen bort til Alicia. Når øynene hennes møter mine kjenner jeg et stort stikk i brystet, fordi redselen i øynene hennes er uforklarlig. Den redselen er altfor sterk til å kunne forklares. Tårene hennes renner, mens hele kroppen hennes skjelver.

Åh, Alicia. Hva har han gjort mot deg?

Å se Alicia så ødelagt er en ting, men når jeg ser alle merkene han har laget på henne, vokser hevnlysten i meg. Det renner blod fra det ene kinnet hennes, overarmen hennes er preget av et rødt merke, men det aller verste er ribbeina på den ene siden. Hun må ha blitt slått, fordi den bleke huden hennes er nå rød og blå.

Jævla, Jonas!

«Jeg er her» sier jeg lavt til Alicia, før jeg legger hettejakke min rundt overkroppen hennes. Skjelvingene hennes berører fingertuppene mine i det jeg hjelper hun på med jakken, og omsorgs impulsen min kikker inn så kraftig. Jeg visste ikke at omsorgs impulsen min i det hele tatt fungerte.

«Selvfølgelig måtte du dukke opp» hører jeg plutselig den snøvlete stemmen til Jonas bak meg, og jeg innser er tiden er ute. 

På tide å la Jonas smake egen medisin!

«Du spiller farlig, Jonas» slenger jeg ut mot ansiktet hans, og jeg vet at han kan se to flammer i øynene mine.

«Det var hun som ville ha det litt gøy» prøver han å forklare, men jeg vet at det kun er løgn som renner ut av munnen hans.

«Ikke faen om du får meg til å tro på det der» sier jeg mellom sammenbitte tenner, før jeg sender knyttneven min rett mot kjeven hans. Jeg klarer ikke å vente lenger. Jeg trenger å se han blø. Jeg trenger å se at han ha det vondt. Han skal bli påført minst like mye av den smerten han forårsaket hos Alicia, i det han prøvde å voldta henne.

Hodet til Jonas blir slengt til side, men han faller ikke i bakken. Noe som overasker meg med tanke på hvor dårlig balanse han har etter all brennevinen han har drukket. Så jeg sender inn enda et nytt slag, og når jeg først har startet klarer jeg ikke å kontrollere meg selv.

Ett slag.

To slag.

Tre slag.