ROLLER COASTER LOVE

Kapittel 15

Alicia sitt perspektiv

Det er stille, men innvendig skriker jeg.

Blikket mitt er låst fast i de grønne øynene hans, men denne gangen er jeg ikke på en grønn eng. De vakre grønne plantene er byttet ut med grønn syre, og det gjør vondt for hvert sekund jeg møter blikket hans.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal kontrollere alle følelsene i kroppen min. Det er en massiv eksplosjon av følelser, vonde følelser. Jeg har aldri ropt slik til et annet menneske noen gang, bortsett fra til lillebroren min, og det sier litt om hvor mye frustrasjon Alan henter frem i meg.

Jeg er frustrert fordi han ikke elsker meg.

Jeg er frustrert fordi en stemme i hodet mitt forteller meg at forholdet var iscenesatt, selvom jeg egentlig vet innerst inne at det ikke er sant.

Jeg er frustrert fordi jeg ikke klarer å komme meg over han..

Og all denne frustrasjonen til sammen vekker sinne i meg.

«Alicia, det eneste jeg vil er at du skal komme deg videre. Du er nødt til å finne noen andre» forklarer Alan, og tonen i stemmen hans er fortsatt advarende.

Det bobler i blodet mitt. Han snakker til meg som om han er sjefen min, som om det er en helt vanlig prosedyre. Som om det er enkelt å komme seg gjennom kjærlighetssorgen..

Før jeg vet ord av det har jeg dyttet han i brystet, slik at avstanden mellom oss blir større. Jeg klarer ikke å ha kroppen hans så nærme min, fordi selv om jeg hater å innrømme det, så kjenner jeg fortsatt hvordan kroppen min blir satt i fyr og flamme av nærheten hans.

«Jeg klarer ikke å styre følelsene mine» begynner jeg, men han avbryter meg sint «men du har jo ikke prøvd å komme deg over meg engang!»

Jeg blir satt ut av ordene som kommer ut av munnen hans, og selv om jeg ikke vil, så kjenner jeg trangen til å skrike mot han igjen.

«Jeg har prøvd. Jeg har prøvd hver eneste dag» roper jeg mot han.

«Da har du faen meg ikke prøvd godt nok» slenger han spydig tilbake, og for hvert eneste ord som kommer ut av munnen hans, vokser sinne mitt.

«Fortell meg da. Hva må jeg gjøre for å komme meg videre? Du som er eksperten på å kaste fra deg jenter» roper jeg, samtidig som jeg kjenner at jeg er nærme bristepunktet.

Han rykker til i ansiktet når jeg gir han kallenavnet eksperten på å kaste fra seg jenter. Tanken på hvor mange jenter han har kastet fra seg, som om de er søppel, gjør meg kvalm.

«Du må knulle videre» slenger han ut.

Jeg ser på han forvirret, fordi jeg kan ikke tro at han nettopp oppfordret meg til å ha sex med andre gutter. Det er et tydelig tegn. Et tegn som forteller meg at han virkelig ikke bryr seg om meg lenger. Han vil virkelig at jeg skal komme meg videre..

«Du vet at jeg ikke er en sånn person» roper jeg tilbake, aviser forslaget hans.. Samtidig som en ubehagelig tanke streifer meg.. Hvor mange jenter har han ligget med etter meg?

Rommet får mer gift i luften for hvert sekund som går, og jeg kjenner at beina mine snart ikke klarer å holde kroppen oppreist. Sist jeg var så nærme bristepunktet mitt var for nesten ni måneder siden, den kvelden hvor vi gjorde det slutt..

Alan kommer gående mot meg, mens han roper «Det er det som er problemet! Du er den pliktoppfyllende jenta til to politi foreldre, som ikke gjør en dritt galt.. Jeg mener, se på deg!»

Han stopper opp, før han strekker ut hånden sin mot kjolen min. Den kjolen jeg hadde på meg når jeg var på den første festen i studenthuset hans. Den kvelden hvor han fortalte at jeg kledde meg som en bestemor. Kommentaren gjorde vondt da, men den gjør enda vondere nå.