ROLLER COASTER LOVE

Kapittel 9

«Den største drittsekken av en kompis du har knullet Sara foran øynene til Alicia, med en intensjon om å såre henne» sier Karolina bestemt, og jeg hører noen hysje på oss. Søren, her befinner vi oss inne på et bibliotek, og jeg er redd for at denne diskusjonen kommer til å ende høylytt.

«La det ligge, Karolina» ber jeg lavt. Egentlig mest fordi jeg ikke ønsker å forstyrre de andre studentene som prøver å lese i ro og fred. Jeg vet selv hvor irriterende det er når noen bråker inne på biblioteket.

Jack ser bort på Alan, og han er stram i ansiktet.

«Det er en syk ting å gjøre, Alan» sier Jack til Alan lavt, som om han ikke kan forstå handlingen som kompisen har gjennomført.

«Det var for helvette ikke meningen at hun skulle se det» prøver Alan å forsvare seg, og stemmen hans er høy og bestemt.

Jeg er nødt til å stoppe dette før vi blir kastet ut av biblioteket.

«Det er ikke sant! Alle vet at det var meningen. Du gjorde det kun for å såre Alicia» roper Karolina tilbake.

Plutselig ser jeg bibliotekaren komme mot oss, og hun ser ikke særlig blid ut.

«Dere er nødt til å forlate biblioteket umiddelbart» ber hun med en tone som forteller oss at vi for guds skyld ikke må snakke imot henne.

Jeg begynner å pakke sammen tingene mine, når jeg hører Jack si «Karolina det holder nå. Det hjelper ikke uansett».

Jeg har akkurat lukket igjen glidelåsen på skolesekken min, når jeg plutselig hører Alan si «Jeg håper Alicia nøyt synet like mye som jeg nøyt å knulle Sara».

Et smertefullt gisp kommer ut av munnen min. Når skal han stoppe? Når skal han innse at jeg allerede ligger på bakken. Fordi akkurat nå virker det som om han bare skal trampe på meg noen ekstra ganger for å forsikre seg om at jeg er ødelagt.

Når jeg ser opp på Karolina er håndflaten hennes på vei mot Alan i en voldsom fart, men Alan rekker akkurat å ta tak i håndleddet hennes, og hindrer henne i å treffe ansiktet hans.

«Din jævla drittsekk» skriker Karolina, mens blikket hennes er låst i Alan sitt. Ifølge blikket til Karolina trenger man ikke å være i tvil om at hun overdriver engang. Hun har fått nok. Hun har sett Alan såre meg gang på gang, men jeg har likevel tilgitt han..

«Det holder begge to» roper Jack så høyt at jeg krymper meg, før han tar tak i Karolina og drar henne unna Alan.

«Jeg vet ikke hvem som er størst drittsekk, men jeg vil si at du også stiller ganske sterkt» slenger Alan tilbake til Karolina, og jeg kan se at han prøver å kontrollere den sterke følelsen som skylles gjennom kroppen hans. Sinne.

Det blir stille i noen få sekunder, og Karolina ser på Alan forvirret. Hun skjønner ikke hva han prater om, og det gjør verken jeg eller Jack heller.

Alan snur seg mot Jack, før han slenger ut «Du visste kanskje ikke at Karolina har vært gravid. Gravid med ditt barn».

Hva? Hvordan visste Alan det?

Jack snur seg raskt mot Karolina, og det blikket som Karolina sender meg nå gjør vondt. Blikket bærer preg av sjokk og skuffelse. Blikket hennes forteller meg du har sagt det!

«Karolina, jeg lover. Jeg har ikke sagt noe» legger jeg raskt til fortvilet, fordi nå ser det ut som jeg har røpet hennes største hemmelighet til Alan.

«Er det sant?» hører jeg Jack spørre Karolina skarpt.

«Jeg kan forklare» svarer Karolina lavt, mens hun ser seg nervøst rundt i rommet. Jeg kan høre tristheten i stemmen hennes.

«Det var Sara som fortalte det til meg» sier Alan til min store overraskelse. Sara?

Karolina ser på Alan sjokkert, før blikket hennes flyttes til mitt. Denne gangen ser jeg ikke anklagelser, fordi hun skjønner at jeg aldri ville lekket en hemmelighet til Sara.

 Sara må ha hørt oss i forelesingen når Karolina fortalte meg om graviditeten.

Jack tar tak i hånden til Karolina, før de forsvinner ut av biblioteket.

Hva skjedde egentlig nå?

Jeg blir stående med skolesekken i hånden, og er overasket over at jeg fortsatt holder i den. Med tanke på scenen som nettopp utspilte seg foran meg, burde jeg ikke hatt krefter til å holde den oppe.

«Dere to» hører jeg bibliotekaren si, og det er da det går opp for meg at hun har stått ved siden av oss hele tiden. Søren.

«Rektor venter på dere nå» fortsetter hun, og haken min faller nesten i bakken. Jeg kan forstå hvorfor, fordi vi virkelig lagde en scene inne på biblioteket, men jeg kan ikke forstå at jeg havner hos rektor.

«Men» begynner jeg nervøst, men hun holder opp en finger advarende om at jeg skal holde munn.

«Opp til rektor nå, begge to» gjentar hun strengt når verken jeg eller Alan enda ikke har rørt en muskel.

Plutselig begynner Alan å gå, og det ser ikke ut som han bryr seg engang. Bryr seg om at han nettopp har blitt sendt til rektors kontor, og det går opp for meg at det sikkert ikke er første gangen han havner der.

En voldsom nervøsitet ankommer kroppen min. Jeg er nervøs for hva rektor kommer til å gjøre, for nå er jeg livredd for hvilke konsekvenser dette kan føre til.. 

-------------------------------------

♡ 𝓒𝓲𝓵𝓲𝓪

Alicia og Alan har blitt sendt til rektor sitt kontor.., på grunn av den høylytte scenen som utspilte seg på biblioteket.., men hvilken konsekvens vil de få? 

Takk for at du leser ♡