Fuck off I want you

Det tar tid.

Man kan se det på hele Isaac at han prøver å formulere en setning på best mulig måte i hodet. Han tenker så hardt at jeg nesten synes synd på han. Det må være vanskelig å skulle «avsløre» sine bestevenner på den måten, men heldigvis vet Isaac at det er det rette å gjøre i denne situasjonen.
"Eric og Jackson snakket om hvordan Jackson ble rejectet på festen og da ble navnet ditt nevnt"
Han tar en liten pause og ser smilende ned på hunden sin og stryker henne før han ser opp igjen. Han møter ikke blikket mitt. Han bare ser i løse luften. "Jeg var full Madison så jeg husker ikke alt i detaljer" sier han og sukker.
"Det går fint. Bare si det du husker" sier jeg og legger hånden min støttende på skulderen hans.
"Det var Ash som utfordret han, men Eric var med på det". Han stopper og reiser seg opp fra benken,
"Men du kan ikke si det til dem at jeg sa dette, selv om du kanskje skjønte at det var dem"
Jeg reiser meg opp fra benken jeg også og nikker,
"Selvfølgelig skal jeg ikke si det til dem!".

"Men helt ærlig Madison. Det startet kanskje som et veddemål, men de siste ukene har Jackson vært et helt annet menneske, et bra menneske. Du er bra for ham og jeg tror han innerst inne liker deg".

*

Jeg sitter ved vinduskarmen på rommet mitt og stirrer utover gaten. Helgen har gått fort og det er skole igjen i morgen. Og alt jeg klarer å tenke på er hvor mye jeg hater at jeg må sitte ved siden av Jackson, og at jeg må være rundt ham.
Før jeg møtte ham, før jeg mistet pappa, hadde jeg det livet de fleste drømmer om. Med mindre du ønsker kjempe rike foreldre som gir deg alt du peker på, men ikke kjærligheten du trenger.
Jeg fikk kanskje ikke alt jeg pekte på som barn, men jeg fikk så mye kjærlighet. Noen ganger lurer jeg på hvordan familien til Jackson er. Hvem er moren? Hvem er faren? Har han noen søsken? Lever begge foreldrene hans? Og det viktigste, ble han mishandlet? Hvorfor er han blitt til den største drittsekken jeg vet om?

*
Det er mandag igjen og jeg hater mandager.
Jeg står ved innkjørselen til huset mitt og venter på Amber og Filippa siden jeg skal sitte på med dem til skolen. Klokken er rundt 08.15 og jeg klarer nesten ikke å stå i ro mer. Det er unødvendig kaldt og jeg skjelver ukontrollert.
"Endelig" mumler jeg når den søte, lysegule bilen til Amber kommer til synet.
-
"Jeg visste det! Han er en drittsekk tvers igjennom!"
Filippa himler med øynene og slår Amber,
"Slutt" mumler hun.
Jeg rister på hodet, "Du hadde rett da. Han pønsket på noe og det irriterer meg at jeg ikke skjønte noe! Han sa det selv, noen måtte faktisk vedde for at en gutt ville ha meg.. jeg er ikke akkurat-"
Filippa avbryter meg,
"Ikke fullfør den setningen"
Jeg sukker. Jeg hadde egentlig ikke tenkt på det før nå, men det Jackson sa gir hundre prosent mening. Ingen gutt hadde ville hatt meg om det ikke var for et veddemål. Jackson er den eneste som noen gang har prøvd seg på meg.
Jeg har aldri hatt kjæreste før, ingen gutt har noen gang sett meg på den måten før, men det er kanskje ikke så rart når jeg er stygg.
"Ikke la det Jackson sa ødelegge for deg" sier og Amber smiler forsiktig.
Jeg kan føle meg så tøff jeg bare vil og «ikke la Jackson ødelegge for meg», men med engang jeg møter øynene hans kommer jeg til å falle sammen, igjen og igjen. Fordi Jackson har den kraften over meg. Det er sånn det er å være forelsket. Du klarer ikke glemme den du er forelsket i så fort. Det tar tid.

side 16