Fuck off I want you

Du er ikke som de andre

To uker senere..
Jeg og Jackson har faktisk blitt greie venner den siste tiden. Han krangler ikke med lærere hele tiden eller sloss med folk, noe som gjør det så mye lettere å tolerere han.
"Jeg vedder på at Jackson pønsker på noe" sier Amber mistenkelig og drikker fra vannflasken sin.
Jeg himler med øynene og ser håpefullt på Filippa.
"Jeg tror han har forandret seg" sier Filippa og jeg nikker meg enig i henne.
Samtalen handler om Jackson, noe de fleste samtalene våre har handlet om de siste dagene.
"Det er Jackson vi snakker om her. Han har gått her i to måneder, men har allerede klart å blitt skolens mest fryktede drittsekk" sier Amber.
Jeg himler med øynene og ser fortvilet på henne,
"Alle kan gjøre feil".
Det er sant som jeg sier, alle kan jo gjøre feil.
"Ja men Madison. Han er mistenkelig og merkelig for tiden. Kan du ikke være forsiktig?" spør hun og ser beende på meg.
"Jeg er forsiktig".

Når skolen er ferdig går jeg til parkeringsplassen for å vente på Caleb, noe jeg alltid gjør.
"Hei" Jackson står utenfor bilen sin og ser på meg. "Hei" svarer jeg og smiler.
"Kan jeg vise deg et sted?"spør han og hinter til at han vil ha meg med i bilen sin.
Jeg nikker usikkert, men bestemmer meg for å dra sammen med ham. Jeg får bare sende en melding til Caleb og si at han slipper å vente på meg idag.
Når vi har kjørt i cirka ti minutter svinger han inn på en skogsvei og stopper bilen.
"Kom" sier han og går ut av bilen.
Jeg gjør som han sier og går etter han.
Jackson går nedover en sti som fører til et vann, men nå som har et tykt lag av is på.
"Så vakkert"
Jeg ser meg rundt og det står en brygge som er snødd ned her.
"Jeg drar hit når resten av verden blir for mye" sier han lavt, nesten så lavt at jeg ikke hører det.
Jeg skjønner han godt. Når tankene tar overhånd og du ikke aner hva du skal gjøre med deg selv er det fint å «escape» litt. Dra vekk fra alt og alle.
"Hvorfor valgte du å ta med meg hit? Jeg er jo bare meg". Dette stedet må bety mye for ham, og derfor skjønner jeg ikke hvorfor han ville vise det til meg av alle mennesker.
"Du er ikke som alle andre" sier han og kommer nærmere meg. Nå står vi ansikt mot ansikt. Bare vi to. Jeg klarer ikke å la være å se på leppene hans. Alt jeg klarer nå er å fantasere om de myke, deilige leppene hans.
"Jeg trodde at vi kun var venner" sier jeg lavt.

"Vi to, kan aldri være kun venner" sier han og plasserer leppene sine på mine. Jeg kysser med og det føles så, rett? Pusten min blir tyngre og jeg vil ha mer. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle kysse skolens badboy. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle like det så godt som jeg gjorde heller, men verden overrasker stadig som vanlig.

side 10