Fuck off I want you

Du fortjener å vite det

Når klokken begynte å nærme seg slutten på skoledagen betalte jeg for milkshaken og ruslet hjemover.Og alt jeg klarer å tenke på er at det er en uke til juleferien. Det er ikke så mye snø her så man får ikke typisk julestemning, men kaldt er det. Jeg angrer litt på at jeg kjøpte den sjokolade milkshaken, men samtidig så trengte jeg å trøste meg selv og det gjør jeg alltid når jeg syntes synd på meg selv. Jeg har aldri følt på sånne her følelser før. Men nå har jeg ikke vært ordentlig forelsket i noen heller da. Alt jeg klarer å tenke på nå er: Hvordan hadde pappa reagert? Hadde han holdt rundt meg og trøstet meg? Fortalt meg historier fra da han var ung og forelsket for første gang?

Eller hadde han sagt,
"Jeg skal banke han om han sårer deg engang til".
Jeg smiler litt for meg selv.Jeg kan høre stemmen til pappa som sier det og det gjør meg glad. Mange jenter hadde nok himlet med øynene sine til faren sin om de hadde sagt noe sånt, men jeg derimot.. Jeg hadde smilt stort, ledd også hadde jeg takket han for å være den gode faren han var.
Det er lenge siden jeg har fått tid til å tenke på pappa og det gjør meg litt trist.
Før tenkte jeg på han hele tiden, men nå føles det ut som jeg har glemt han de siste ukene.
Det har bare skjedd veldig mye i livet mitt for tiden. Jeg ble jo venner med både Filippa og Amber igjen, og jeg møtte Jackson.

*

Jeg har hverken hansker eller lue på meg, å det er kjempe kaldt nå. Men jeg må til parken en liten tur. Jeg har så mye å tenke på og jeg savner pappa så mye. Da hjelper det å dra til parken for å «sørge» litt i fred. De fleste ville nok sagt at jeg bare kunne ha besøkt kirkegården i stedet, men sannheten er at jeg ikke har vært der siden begravelsen. Jeg klarer bare ikke tanken på å se en gravstein med hans navn på og datoen han døde. Jeg er ikke psykisk eller fysisk klar for det enda, så jeg klarer meg fint med parken nå.
Jeg putter de kalde fingrene mine oppi jakkelommene og går mot benken «min».
I dag er det noen der, og jeg klarer å se at det er en gutt eller mann. Han leker med hunden sin og det ser ut som de har det veldig gøy.
Jeg smiler litt for meg selv av hvor glad den søte hunden er. Den løper etter eieren og halen logrer som bare det. Herlig. Jeg setter meg ned på den kalde benken og ser diskré på fyren og hunden.
Jeg kan ikke se ansiktet til fyren, men han virker litt kjent. Jeg klarer bare ikke å sette fingeren på det.
"Lucy! Hent!" roper fyren og kaster en ball.
Hunden løper som bare det for å få tak i ballen og fyren jogger sakte retningen mot meg. Han ser ikke på meg og jeg kan enda ikke se ansiktet hans, men det stopper han ikke fra å sette seg på samme benk som meg. Hunden kommer løpene tilbake og bråstopper rett foran fyren.
"Hei Madison"
"Hvordan kan du navne-" jeg stopper opp når jeg ser hvem det er. "Hei Isaac.." sier jeg og ser kleint ned på bena mine. "Hva gjør du her?"spør han nysgjerrig.

"Skulle jeg ikke ha lov til å være her?" spør jeg en smule kvass og hever det høyre øyebrynet.
"Jo.. var ikke det jeg mente.."sier han og sukker.
Jeg ser opp igjen, og Isaac tar på Lucy et rødt bånd og reiser seg opp fra benken.
"Kom Lucy" sier han og begynner å gå. Jeg blir faktisk litt sjokkert over at han bare går uten å si hade.
"Drar du bare?"ramler det ut av munnen min, men jeg blir ikke overrasket. Jeg er glad for at jeg sa det.Han snur seg mot meg,
"Du virket ikke særlig interessert til en smalltalk" sier han i en klein.
"Er det så rart da?" Han ser forvirret på meg og kommer mot meg igjen,
"Hva mener du?" spør han og setter seg ned ved siden av meg, igjen.
"Du er bestekompis med Jackson" mumler jeg.

"Ja? Men jeg er ikke han. Det er en forskjell" sier han og legger trykk på *forskjell*.
Han har kanskje rett. Ja jeg har all rett til å være sint på Jackson, men jeg har ingen grunn til å være sint på Isaac. Han har jo ikke gjort meg noen ting personlig, ikke enda i alle fall hah.
"Unnskyld, det er bare at du er bestekompisen hans og det var et veddemål.. Jeg bare trodde at du kanskje hadde noe med det å gjøre" sier jeg og sukker. Jeg ser beklagende på han.

"Skal jeg være ærlig med deg Madison? Ja, jeg er bestevenn med Jackson, Eric og Ash.. Men jeg gjør ikke de samme feilene som dem" sier han og smiler skjevt.Jeg nikker forstående. Det er faktisk sant og det vet jeg.Eric og Ash har alltid vært de mest drøye og fryktede her på skolen, Isaac henger bare med feile folk. Han drikker seg full og er sikkert med på noe, men jeg har aldri sett han banke noen før som jeg både har sett Jackson, Eric og Ash gjort.
"Vet du hvem han hadde det veddemålet med?" spør jeg nysgjerrig.
Han sukker og tar seg i håret,
"Ja og jeg velger å si det til deg fordi du fortjener å vite det"

side 15