Klara pow.
Ka skal sje?!?!
Ruccolasalaten min så ut som løvetann (Ops dette er ikke med i historien, men hansolow kom på dette). Det var lunsj og jeg satt i kantinen og spiste. Det var foresten pinjekjerner i ruccolasalaten. Jeg så bort nabobord, de drakk brus. Men det var jo ukedag og skole. Det var forbrutt å drikke brus på skolen, alle visste det. Det var en ny regel som hadde kommet i år, ingen usunne ting på skolens eiendom. Skolen hadde nemmelig bestemt seg for å bli sunne, siden de tidligere i år hadde blitt kåret til den mest usunne skolen i landet. Så nå hadde de bestemt seg for å gjøre noe med det. Alle ble sikkelig sure når de fikk høre det, men det har roet seg ned litt nå. Det er foresten derfor jeg spiser ruccolasalat. De har nesten bare salat i kantinen nå, og fisk. Men brus det har de absolutt ikke, så de på nabobordet må ha smuglet det inn på skolen.
Jeg tar et siste blikk mot nabobordet igjen og da oppdager jeg det er jo Ole, Dole og Doffen gjengen. Det er jo de kuleste på hele skolen. Selvfølgelig har det med seg brus på skolen, de er jo kule. De kommer sikker unna med det også. Jeg legger ikke merke til det selv, men tydeligvis har jeg stirret på dem litt for lenge for jeg ser plutselig at Ole, Dole eller doffen på meg og smirker. Jeg vet ikke hvem av de det siden de ser hel like ut, de er jo trillinger så det er vanskelig å se forskjellen.
«Har du lyst på brus eller?» sier Ole, Dole eller Doffen. Jeg fortsatte bare og stirre på han helt til jeg innser at han faktisk stilte meg et spørsmål. Jeg rister meg ut av transen jeg var i, bokstavlig talt.
«Eeeee ja, veldig. Jeg har lengtet etter brus helt siden denne skolen bestemte seg for å bli sunn.» sier jeg etter en at jeg har kommet til sans og stemning. Ole, Dole eller Doffen smiler lurt mens han rekker meg en flakse meg Coca Cola. Jeg tar den i mot og takker han uendelig. Men han blir litt lei og sier at jeg ikke må takke han uendelig, et takk er nok sier han.
Jeg åpner rask colaen og heller den i meg, men kommer ikke langt før en hand smeller ned i kantinebordet mitt.
«Det er forbudt å drikke brus på denne skolen unge dame. Og det tror jeg du er klar over, fordi det står skilt over hele kantinen» skriker en mørk, dyster, hes, morsk, spydig, raspende, klønete stemme. Jeg skvetter som bare det og mister colaen på gulvet. Jeg plukker den raskt opp og stirrer uskyldig på personen foran meg. Gulp... det er rektor, hva gjør han her? Altså det er jo skolen, men han trenger jo ikke være i kantinen. Han har jo sikkert en egen kantine på kontoret hans, eller i hvertfall på lærerværelse. Men jeg vet jo ikke, ingen vet siden ingen har tilgang til lærerværelse, bortsett fra lærerens da men ingen elever. Det er et mysterie for alle elever.
«Men det er ikke min» sier jeg panisk og kaster colaen over skulderen, som om det vil gjøre at den forsvinner. Jeg kan høre i bakgrunnen at noen skriker og roper ut «hvem kastet den, de skal få svii assa. Jeg tåler ikke brus og kommer til å få et allergisjokk og det er ille». Men jeg snur meg ikke, jeg bare later som ingenting og fortsetter å stirre på rektor.
«Det er dråpen til rektors kontor nåååå!!! Eller jeg er jo rektor, det hadde jeg glemt. Til mitt kontor nå!»
«Vent, vent, vent. Dette er min feil, det er min cola» sier plutselig Ole, Dole eller Doffen som har stilt seg bak meg slik at han viser at han støtter meg og har ryggen min. Rektor flytter blikket opp mot Ole, Dole eller Doffen og fjerner plutselig det mørk, dyster, hes, morsk, spydig, raspende, klønete stemmen sin.
«Åja er det din, men da er det helt greit. Du er jo et prakteksempel for denne skolen, da går det greit. Ingen problem, beklager for forstyrrelsen.» svarer rektor uvanlig vennlig, og ikke vemmelig som han pleier.
Men trøbbel er ikke ute av syne enda for ut av det blå kommer en illsint dude tildekket av cola som stirrer grumsete på meg. «Var det du som kastet denne cola flasken?!?» spytter han mot meg. Jeg kan ikke annet enn å smile uskyldige mot han. «He he he morsom historie, jeg hadde en gang en hund som het colaflaske. Den var..» begynner jeg men blir avbrutt ubrått
«Jeg bryr meg ikkje om den teite hunden din. Jeg kan dø pga deg, jeg er superallergisk mot cola.» skriker han sint som en sint gorilla på diet. «Jeg kan...» begynner han men plutselig faller han om på gulvet. Jeg stirrer bare sjokkert på han. Beina mine er fryst fast til gulvet og jeg klarer ikke bevege meg akkurat som en biff i frysen.
«Hva i helvete er det du driver med??! Du kan ha drept kjæresten min» skriker plutselig en helium stemme bak meg, og før jeg ordet av det blir jeg dyttet ut av veien slik at jeg lander på gulvet. I det jeg kommer på at hun sa helvete spretter jeg opp fra gulvet i refleks. Jeg ser at sykebilen kommer kjørende inn bakdøren på kantinen, den bryr seg ikke om folka inne i kantinen. Den bare tuter noen vilt og forventer at alle skal flytte seg. Den kjører til og med over bordene, og det er da jeg innser at det er mitt bor de kjørte over. Men alt de bryr seg om er å få den colafyren inn i sykebilen. Men alt jeg tenker på er ruccolasalaten min!!
«Halo hjelp, ruccolasalaten min har blitt påkjørt. Jeg trenger hjelp» skriker jeg ut i alarm mens jeg løper panisk bort til ruccolasalaten min. Er det ingen som bryr seg?!
ČTEŠ
Boy Boy BADBOY
TeenfikceFare. Klara, en 17-åring gammel jente, har nettopp flyttet til en ny by, i nærheten av Portland Oregon. Sammen med familien flytter de inn i lite men stort nabolag. Men det de ikke vet at huset de har kjøpt har en hemmelighet. Det har nettopp vært...
