Boy Boy BADBOY

19. Jente møter «jegvetatdeternoepågangmellomdegogSteffen» blikket

Klara pow.

Det er tirsdag og jeg er sen til skolen igjen. Klaus dro fra meg så jeg må gå til skolen. Jeg tar med meg et eple på vei ut døra, og begynner på veien mot skolen. Men blir brått avbrutt av en motorsykkel. Selvfølgelig er der Jan.

«Skal du sitte på?» spør han og ser på meg selvsentrert. Aldri i livet om jeg går på den dødsmaskinen. Det  skjer ikke.

«Nei takk, jeg kan gå jeg» svarer jeg litt irritert.

«Er'u sikker? Du kommer til å komme for sent, vet du» sier han. Som om jeg ikke vet det.

«Jeg vil heller komme for sent enn å sitte på med deg»

«Hva om jeg kjører den nye Caddyen min da.» sier han før han tenker seg om og fortsetter «eller nei tulla. Det blir nok motorsykkelen i dag, så hopp på»

«Nei!! Jeg blir ikke meg» svarer jeg for femte gang. Men det tar ikke lang tid før Jan har løftet meg opp og satte meg på motorsykkelen. Jeg får ikke til å reagere før han har startet motorene og begynt å kjøre full fart mot skolen.

Det tar ikke lang tid før vi er framme. Jeg hopper av med en gang, men jeg kan fremdeles se alle blikkene til eleven i skolegården stirre på meg. Jeg liker ikke oppmerksomhet, så jeg gjemmer meg i hettegenseren min.

«Ingen har fått lov til å sitte på sykkelen han sin før» hører jeg noen hvisker. Har ikke folk bedre ting å gjøre enn å blande seg opp i andres saker. Jeg ville ikke engang sitte på med han, men han kidnappet meg jo. Jeg begynte å gå raskt inn mot skolen for å komme meg unna Jan. Heldigvis så han ikke at jeg forsvant så han fikk ikke tid til å stoppe meg, men jeg kan høre han roper etter meg. Men jeg bryr meg ikke. Alt jeg vil er å dra til timen før det ringer inn. Uheldigvis blir jeg stoppet av Jorge i gangen.

«Trodde du sa at du ikke kjente Jan Banan?» sier han skeptisk.

«Jeg gjør ikke det» svarer jeg og fortsetter å går mor klasserommet mitt, men Jorge dytter meg mot skapene og løfter opp begge kjevene mine.

«Ikke lyv til meg. Du vet hva som skjer da» nesten skriker han blodsint. Han ser meg inn i øynene truende, men jeg unngår blikket hans og prøver å finne noen andre i korridoren som kan hjelpe meg. Men det er tomt. Ånei!! Det betyr at timen har startet. Søren klype.

Jorge blir bare mer irritert og plukker opp øynene mine også, slik at jeg er nøtt til å se han inn i øynene.

«Dette er ikke det siste du har sett fra meg» sier han og kaster meg ned i gulvet, og ser han forsvinne ut av skolen. Snak om å komme til skolen til første time, men så bare dra igjen rett etter at skolen nettopp begynte. Hva er vitsen med å i det hele tatt dukke opp.

***

Det er enslig lunsj og jeg sitter i kantina sammen med Boliver og Kari.

«Øy, det er fest hos Maximus til helgen. Dere må bli med» forteller Boliver og ser forventningsfullt på meg og Kari. Kari lyser opp med en gang og sier selvfølgelig. I motsetning til Kari er ikke jeg så veldig begeistret. Forrige fest gikk ikke særlig bra.

«Koman a, jeg vet du vil Klara. Steffen kommer også» fortsetter Boliver når han ser at jeg ikke er særlig begeistret for planene hans. «Jeg er ganske sikker på at Steffen spesielt ønsker at du kommer» sier han og gir meg et «jegvetatdeternoepågangmellomdegogSteffen» blikk. Men det er der han tar helt feil. Der er ikke noe mellom meg og Steffen. Det er bare Steffen som tror det, og Boliver. Om det skulle være noe mellom oss så er det hat.

«Hva er det du ikke har fortalt meg» nesten skriker Kari når hun ser blikket Boliver gir meg.

«De kysset» svarer Boliver raskt. «Oooooooo» sier Kari. «Da må du jo komme» fortsetter hun. Men det de ikke vet er at Steffen egentlig er min fiende nå. Han forrette meg.

«Nei det gjorde vi ikke!» protesterer jeg. Men før vi får fortsette diskusjonen vår blir kantinedørene brutt opp i et pang. Der står Jan illsint og ser rundt seg i kantinen. Alle har stoppet med det de holder på meg og stirrer på han. Hva er det han driver med. Jeg møter blikket hans. Men han flytter raskt blikket videre. Det ser ut til at han leter etter noen, men finner dem ikke. Han gir opp og stormer ut av kantina. Jeg blir like nysgjerrig som nysgjerrige Nils, så jeg følger etter.

Jeg løper ut kantina, men ser han ingen plasser