Boy Boy BADBOY

13. Jente møter fest igjen

Kari på bilde

Klara pow

Jeg er flere meter fra huset, men jeg kan høre musikk tydelig. Hvis ikke jeg forteller mamma og pappa om festen kommer naboene til og gjøre det. Det er umulig å ikke få med seg at det er en fest her.

Jeg åpner døra. Det står hundrevis av ungdommer i huset. Lykke til og rydde opp dette rotet. Jeg presser meg forbi folkemengden, på leting etter broren min. Men det er umulig å finne han.

Jeg går ut i Hagen vår. Her er det ikke like mange folk, men ingen Klaus. Jeg setter meg ned på trappa. Sukker. Jeg kommer aldri til å få sove i dette bråket, og jeg har ingen andre å dra til.

Etter at jeg har sittet ute en stund bestemmer jeg meg for å fortsette letingen etter min forsvunnede bror. Den ekle lukten av alkohol er overalt. Klaus har en stor oppgave i morgen. Vaske ned hele huset før mamma og pappa kommer hjem. Håper han blir busted og får husarrest i et år. Ja i et helt år.

Tankene mine om Klaus store straff blir brutalt avbrutt av noen som drar til meg i hånden. Jeg snur meg rundt og oppdager at det er Klaus. Endelig fant jeg han. Eller han fant meg.

Han drar meg ut mot hagen, hvor det er litt mindre bråk.

"Hva gjør du her, ba jeg deg ikke om å stikke når festen begynte?" Nesten roper han for å overdøve musikken som spilles på høyt nivå. Han ser morsk ut i blikket.

"Jeg hadde ingen plasser å være" svarer jeg med min mest uskyldige stemme, for hope på at han ble påvirket av min sluhet.

"Greit. Men ikke ødelegg festen min." Han forsvinner like etter inn i huset.

Vel da er jeg i Hagen igjen. Hva nå. Ringe politet og late som om det var naboene som ringte.

Jeg går in igjen for tredje gang, mot kjøkkenet for å finne meg noe drikke. Forhåpentligvis noe uten alkohol.

Men det meste vi hadde var bare alkohol. Da blir det naturlig vått vann på meg. Jeg fyller et stort glass med vann fra springen. Da noen sterke armer blir plassert på midjen min. Så lettskremt som jeg er, hoper jeg og klarer på magisk vis å kaste vannet på personen bak meg.

"Faen heller a englepreik. Hva er galt med deg?"

Jeg snur meg rundt mot personen jeg nettopp hadde kastet melke glass med vann over. Jan. Han ser ikke særlig fornøyd. Men hvem er det når man nettopp har fått en liter med vann over seg. Ja jeg vet, for et stort glass jeg har der. Glad er han heller ikke. Mer ildsint. Ironisk når man tenker på at jeg nettopp kastet vann på han. Kanskje det var for å kjøle han litt ned. Øyne hans er ikke lengre grå, som de pleier, men svarte som katten til naboen min. Ja, de hadde en katt. En ekte norsk skogskatt. Den sniker seg alltid til Hagen vår. Sikkert fordi jeg er den eneste som koser med den. Du tenker kanskje, men Jan er jo naboen min. MEN det har seg slik at jeg faktisk har flere naboer en en. Sprøtt ikke sant.

Men tilbake til Jan. Han er veldig sint. Men jeg gjør han sikkert bare en tjeneste. Han lukter ikke så god, så han trengte sikkert en dusj.

Hendene til Jan er fortsatt god plassert ved midjen min. Han lener seg mot meg.

"Det skulle du ikke ha gjort" hvisker han i øret mitt. Ånden hans lukter alkohol lang vei. Han har tydeligvis dukket en del. Ikke appelsinjuice, for å si det slik.

Grepene hans strammer seg enda mer, da han oppdager at jeg prøvde å slippe unna. Jan bare gliser ond. Dette har ikke jeg tid til. Ikke det at jeg har noen planer, men..eh... Ja..

Han stirrer intenst på meg. Så intenst hva betyr det!! Før han setter blikket ned på leppene mine, så opp igjen med glis om munnen. Han lener seg mot meg. Men jeg rygger unna som en tiger uten bur. Men han gir seg ikke så lett.

Slu som en slange.

Jeg tar noen ekstra skritt bakover, men treffer tilslutt vegen. Eller nei det var en person. Jeg ser opp på en gutt, med blå øyner. Han har jeg aldri sett før. Han er sikker blåøyd. Jeg mumler et unnskyldt, før jeg løper avgårde så ikke Jan kan ta meg igjen.

"Du slapp unna denne gangen, men ikke tro at det blir noe nåde neste gang" roper han etter meg. 

Nåde nåde helserådet.

Det var nok drama for i dag. Først Steffen så Jan. Nok er nok. Kl er jo over åtte så det var best jeg får lagt meg snart. Jeg går mot rommet mitt, som ligger i andre etasje. Ikke det at jeg kommer til å få sove med dette bråket. Hersens ungdomsfest!!

Men langt kommer jeg ikke før noen grabber fatt i armen min. Sjokk. Øøh!! Blåøyde Becky!! Nei blåøyd ukjent fyr.

"Hvem er du? Hva vill du? Hvorfor er du her?" Stryk det siste spørsmålet. Jeg vet ho hvorfor han er her, det er jo fest.

"Du får svarene på det senere, men nå må du bli med meg".

Jeg ser skjokkert på han. Hvorfor skal jeg bli med han. Er han helt teit eller. Men i dag var hvis ikke dagen for å få spørsmål besvart. For før jeg får spurt noen flere spørsmål drar han blåøyde gutten meg ut mot døra. Jeg ser panisk etter noen til å hjelpe meg. Hvor er Klaus når man trenger han!!

Jeg griper fatt i dørkarmen og klamrer meg fast. Ingen får dra meg ut av mitt eget hus og slippe unna med det. Han ukjente fyren sur seg mot med et irriter blikk. Har gir meg "må du være så vanskelig" blikk. Han griper tak i meg og slenger meg over skuldra. Jeg sparker og slår han. Men det er ikke spesielt nyttig.

"Du kommer ikke unna med dette. Du får høre fra advokaten min." Å nei. Jeg begynner å bli som Jan. Skrek og gru.