Boy Boy BADBOY

4. Jente møter fest

Steffen på bilde

Klara pow

Helt uten forvarsel kommer Kari på døra. Klaus har sluppet henne inn og nå står hun på rommet mitt. Hun gliser. "Idag er det endelig fest!!!" Skriker hun. "Ro deg ned a" hvisker jeg tilbake.
"Var det noen som sa fest??" Spør Klaus gjennom døra. "Ja. Gabrielle skal ha fest" svarer Kari.
"Hun som går i 3 klasse? Det skal jo jeg også" gliser Klaus tilbake. "Sikker på at du får lov, Klara? Du er jo bare et lite barn". Jeg glor stygt på han før jeg slenger døra igjen rett foran fjeset hans. "Ignorer Klaus ".
"Hva gjør du egentlig er så tidlig. Kl er bare fem. Festen begynner ikke før om tre timer. Du forstyrret meg faltisk drømmen min om romvesner på mars. Om du ikke har noe i mot det forsetter jeg å sove"  jeg legger med ned på senga igjen og trekker dyna over meg. Jeg får ikke sove lenge får Kari kaster en pute på meg.

"Vi må gjøre oss klare. Steffen og Boliver kommer og hente oss kvart på åtte. Så vi har dårlig tid"
Jeg sukker. Sukk. Kari kaster en kjole til meg. Jeg så forskrekket på henne.
"Ta den på"
Sukk. Jeg går inn på badet og skiftet til kjolen. Den er en smule kort for min del. Jeg går ut til Kari igjen. Hun har selv på en kort kjole. Hun smiler til meg. "Du ser fantastisk ut" jeg ser skeptisk på henne. Hvis jeg hadde velget hadde jeg gått i joggebukse.

Klokka er nå snart åtte og Steffen og Boliver har kommet. Vi hopper inn i bilen og kjører mot festen.

Da klokka er åtte har vi endelig kommet til huset til Gabeielle. Huset er mega stort. Ti ganger så stort som mitt. Det er enormt. Med stor hage og biler. Vi går inn og lukten av svette og alkohol treffer nesen min. Før jeg vet ord av det er Boliver og Kari vekke. Så det er bare meg og Steffen igjen.

"Vil du ha noe å drikke?"  Spør Steffen. Jeg nikker. "Vann, takk". Han nikker og forsvinner. Så nå er det bare meg igjen. Jeg sukker. Sukk. Jeg lener meg mot veggen og venter på at Steffen skal dukke opp. Plutselig prikker noen meg på skulderen. Jeg snur meg og ser rett i øynene på Jan.

"Hadde ikke forventet å se deg her" gliser han. "Blir du med å danse?"

"Nei takk". Sier jeg og snur meg. "Synd for deg. Ditt tap". Jeg overser han og begynner å lette etter Steffen. Jeg begynner å gå mot kjøkkenet. Men kan ikke se Steffen noen steder. Sukk.

Jeg setter meg på en sol vet "kjøkkenbenken". "Der er du. Her er vannet ditt" sier Steffen og gir meg glasset. Jeg taket og drikker litt.

"Vil du bli med å danse?"
"Nja. Jeg er ikke så flikk til å da..." men før jeg har avsluttet setningen tar han tak i hånda mi og dra meg ut mot dansegulvet. Vi begynner å danse. Vi har det gøy helt til jeg blir dradd vekk fra Steffen. Jeg lander på gulvet og ser sjokkert opp. Der står Jan. Han ser sint ut.

"Hva i søren var det god for." Skriker Steffen mot Jan. Men Jan svarer bare med å slå knyttneven rett i ansiktet til Steffen. Steffen svarer tilbake med et spark. Og slik fortsetter det. Det danner en ring rundt dem. De alle ser overrasket på dem. Men ingen stopper dem.

Jeg ser skjokkeert på dem en stund for jeg innser hva som egentlig skjer. "Stopp" roper jeg men ingen hører på meg.
Jeg løper mot dem. Og drar i armen til Jan, men han bare dytter meg bort.

Rett før Jan skulle til å slå Steffen igjen stiler jeg meg foran Steffen for å stoppe dem. Men knyttneven til Jan treffer meg i hode. Det gjør utrolig vondt, men de stopper ihvertfall å sloss. Jeg ramler bakover.

"Går det bra med deg?" Spør Steffen og ser medfølende på meg. Jeg føler meg svimmel så det går ikke bra. Det siste jeg hører før at blir svart var en mørk stemme som sier på en advarende måtte at noen bør holde seg unna noen. Men etter det blir alt svart....