Vi kom oss raskt ut og fortet oss tilbake til hotellet. «Hvordan har Hanna det?» spurte Marcus og så på henne. «Hun har i hvertfall puls.» sa Martinus å så trist ut. Han kysset henne og med ett våknet hun! Som om hun var blitt vekket fra sin ti tusen år lange søvn. «Hva skjedde?» sa hun å gne seg i øynene. Martinus hev armene sine rundt henne og mens de satt der forklarte jeg henne alt sammen.
-
«Wow hun Bianca er en ekte gærning! Hvis jeg ser henne en gang til skal jeg male veggene med henne!» sa Hanna skikkelig irritert. «Det går bra, jeg har ringt politiet» sa Marcus. «De finner henne sikkert snart og da kan vi alle sammen puste lettet ut.» sa han og lente seg mot meg. Han tok meg i hånden og hvisket. «Skal ikke vi to la disse to turtelduene være i fred? Kom så går vi!» sa han og førte meg opp trappene og opp på taket av hotellet.
Vi satte oss på kanten.
Det hadde blitt natt og stjernene skinte klart over oss. Det var utrolig vakkert.
Jeg lente meg mot han og sukket. «Jeg har virkelig ikke gjort det Bianca har påstått at jeg har gjort jeg-» Marcus avbrøt meg. «Som sagt er jeg ikke opptatt av hva du har gjort. Det eneste som betyr noe for meg er hva du gjør nå. Og hittil har du bare vært helt fantastisk.» sa han.
-
Vi satt der, lent mot hverandre. Jeg smilte inni meg. Hvordan hadde jeg blitt så heldig å fått han? Den perfekte gutten. Det føles ut som om jeg har vunnet lotteriet. «Det er rart hvordan alt sammen har forandret seg så fort.» sa jeg stille. Han nikket. «Fra da du slang meg i en snøhaug og til nå» lo han stille.
Vi så på hverandre å lo.
Jeg tror vi satt der i flere timer å bare snakker, tøyset og tullet.
«Se Tuva! Ett stjerneskudd!» sa Marcus.
«Hva ønsket du deg?» spurte jeg.
«Å være her for alltid med deg.» sa han og smilte ned til meg.
Jeg dunket han lett i skulderen. «Slutt å vær så cheesy!» lo jeg.
Under åndedraget mitt hvisket jeg «kunne ikke sagt det bedre selv»
Jeg tror han hørte det fordi han smilte.
-
DAAAAA VAR HISTORIEN SLUUUTTT <333
Tusen takk for at du tok deg tid til å lese til slutten og jeg håper du forstod alt sammen! Gjerne kommenter om du ikke skjønte noe og gi denne historien en stjerne hhh 🙈❤️
Kanskje det kommer en oppfølger? Bianca er jo ikke tatt enda 👀 Jajaja si hva du mener!
YOU ARE READING
marcusandmartinus.
Fanfiction-FERDIG- Marcus lente seg mot øret mitt og hvisket. -Du nødt til å bli sammen med meg. Jeg besvimte. Det neste jeg kan huske er at Hanna ropte navnet mitt i det fjerne. • JENTENE ER IKKE M&M'ere I STARTEN. MEN TIL SLUTT KLARER GUTTENE Å NÅ TIL DEM...
