marcusandmartinus.

Våkne!!!

-TUVA VÅKNE! Roper Hanna og dasker meg i fjeset. Jeg våkner med et rykk. -Hva faen var det for Hanna!!!! Roper jeg midt i fjeset hennes. Hun smiler. -God morgen til deg også Tornerose! Ertet hun. Jeg lå på bakken ved benken vi hadde sittet på. -Hva skjedde? Spurte jeg. Det kom noen minner tilbake men de var ganske tåkete. -Du besvimte da Marcus sa at du var nødt til å bli kjæresten hans. Svarte hun, like gyldig. Men hun smilte rart og fokuserte ikke på meg. -Hanna? Er det noe? Har jeg noe i fjeset?! Spurte jeg, noe som vekket henne fra tankene hennes. -Å jo... ehm jeg er kinda sammen med Martinus. Hun rødmet. -AWWW SÅ SØTT DERE ER GOALS ALLEREDE! Utbrøt jeg. -Skal ikke du bli sammen med Marcus? Du er nødt til det uansett! Lo Hanna. Jeg smilte surt til henne. -Jeg hater deg vet du det? Sa jeg til henne. -Ja ass jeg er glad i deg å. Så gav hun meg en klem å vi satt og lo sammen resten av kvelden.
Rundt en time senere gikk jeg hjem.
-----------
•Morgen•
Skolevegen var awkward fordi Marcus allerede var på skolen. Jeg hadde tatt på meg noen pene klær, men ikke for pene. Jeg vil ikke at bitchene skal stirre. De er ville etter dem. Å hvis de får vite at jeg og Hanna er sammen med dem. Ja du kan jo tenke deg hva som skjer? Jeg og Hanna er ikke de populære vi er mer de tja nerdene? Taperne? Men det betydde ikke noe fordi vi hadde hverandre. Noe som de bitchene aldri vil forstå. Det eneste de bryr seg om er shopping, gutter, klær, sko og alt tilbehør og blablabla det er så irriterende.
--------
Jeg kom fram til skolen med en klump i halsen. Hva skulle jeg si når jeg traff Marcus? Jeg kunne ikke si: Hei ja jeg vil gjerne være kjæresten din. Ikke fordi jeg vil men fordi jeg må. Nei. Jeg liker ham. Men. Ja. Etter det som skjedde med Chris har jeg liksom aldri helt klart å tilgi gutter. Den populære gutten Michael kom bort. Han var en mega idiot. Var jævlig høy på seg selv også. Han skrøt om at han hadde ligget med hele skolen. Så sa han at vi ikke telte fordi vi ikke er en "del" Av skolen, så jeg slo han hardt i magen. Nå kommer han bort. -Hørte du og Marcus var sammen? Hvem har Martinus da a? Sa han spydig. -Har ikke du noe med! Ropte jeg. Blodet boblet. Hvordan våger denne arrogante drittsekken å snakke sånn om meg? -Ro ned rødtopp! Sa han. Det var nummeret før jeg slo til han igjen. -Sikkert Hanna, hun er jævla hot da. Skjønner ikke hvorfor hun gidder å henge med deg. Sa han rett oppi fjeset mitt. Det var det. Streken var krysset. Jeg slo han så hardt at han falt over ende. Smellet var så høyt at alle i skolegården stoppet og kikket mot oss. Et rødt merke begynte å synes på Michael sitt kinn. Tårer presset på. -Jævla drittunge! Ropte han. Han kom mot meg. Og gav meg et hardt spark i magen. Bitchene kom bort. -Awww er det ikke kjæresten til Marcus? Hmmm? Kan ikke forsvare seg heller! Patetiske hore. De lo. Alle sammen lo. Hanna sin stemme ropte igjennom folkemengden. Jeg lå på bakken og fikk se Hanna's hår flagre. Jeg så hvordan hun sparket alle som stod i vegen. Helt til hun kom fram til meg. -Jeg skulle slappet dere alle sammen men det ville vært dyreplageri. Sa Hanna og smilte sukkersøtt til jentene. -Å du Michael. Pell deg ut av synet mitt, hvis ikke er det det siste du vil gjøre. Sa Hanna truende men kontrollert. -Hva vis jeg ikke gjør? Sa han utfordrende. -Vel da må jeg gjøre dette. Hanna smilte og sparket han så hardt i ballene at jeg tror de falt av. Han knakk sammen. Tårene flommet som en foss. -AUUUUUU! Ropte han. Jeg tror Taiwan hørte han. Hanna smilte fornøyd. -Noen flere som vil ha? Ropte hun. Alle sammen rygget. Til og med bitchene rygget. -Jeg er betaen nå. Vis noen vil ende opp som alfaen. COME Get me! Ropte hun. Alle sammen gikk tilbake til vanlig. Hun hjalp meg opp. -Hvordan gikk det Tuva? Spurte hun omsorgsfullt. -Det gikk bra. Fikk bare litt vondt i magen. Ikke verre. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort hvis jeg ikke hadde Hanna. Hun smilte. Og gav meg en varm klem. -Ikke bry deg om dem. Jeg er her for deg. For alltid. Ikke glem det. Hvisket hun i øret mitt. Jeg kikket opp, over skulderen hennes mens vi klemte. Marcus. Og. Bitchanka. Kysset. Jeg kunne ikke. Jeg. Nei. Nei. Varme tårer trillet nedover kinnet mitt. Hanna merket det og trakk hodet sitt rundt. -MARCUS! Skrek hun og satte kursen mot han. Hva faen skulle hun gjøre nå? Å hva fader er det Marcus gjør? Jeg klarte ikke mer. Så jeg løp. Løp fra skolen. Inn i skogen. Langt inn. Orket ikke tenke. Måtte bare rømme. Fuck My Life.
__________________
HÅPER DERE LIKTE DENNE DELEN! DENNE DELEN ER LITT LENGERE ENN DE ANDRE <3
STAY TUNED ^-^

Hva tror du Hanna kommer til å gjøre med Marcus?

Hva skjer når Tuva løper in i skogen?

Finn det ut i neste kapittel :D