Kvister skrapte meg i fjeset. Men jeg brydde meg ikke. Smerten i brystet mitt var så tung. Jeg stoppet brått. En stor bjørn raget over meg mens den stod på to bein. -Shit.... hvisket jeg. Bjørnen stirret på meg. Jeg rygget sakte bakover. Ikke lag en lyd. Inni hodet mitt ropte stemmene at jeg burde løpe eller skrike. Men jeg klarte ingenting. Smerten i brystet var for stor. Før jeg visste ordet av det kjente jeg en varm tåre trille nedover kinnet mitt. Hvis jeg skulle dø nå, er det siste jeg vil tenke på Marcus. Og at Hanna kommer til å bli lykkelig med Martinus. Jeg smilte til meg selv med tanken på det. Bjørnen begynte å bli utålmodig og glefset. Den kom løpende mot meg. Dette er slutten. Jeg lukket øynene. Farvel....
-
Jeg ventet... og ventet... det hadde sikkert gått 30 sekunder, jeg åpnet sakte øynene. Er jeg død? Marcus stod foran meg og veivet med en pinne som brant. Bjørnen rygget. Hanna og Martinus kom løpende bak. Bjørnen ble skremt og løp sin vei. Jeg sank sammen på bakken som et nervevrak. Tårene trillet. Marcus holdt rundt meg. Jeg brydde meg ikke om at han hadde kysset en annen. Måtte bare få alt ut. Og armene hans føltes så trygge. Jeg klemte meg fast rundt han, ville aldri gi slipp. -Dette har vært en tøff dag Tuva. La oss få deg hjem. Sa Hanna og smilte trist. Jeg nikket, Hanna visste alltid hva jeg trengte. Jeg er så glad i henne.
-
Da vi kom tilbake var det allerede mørkt. -Vil du at jeg skal overnatte? Spurte Hanna. Jeg nikket. Hun gikk sammen med Martinus for og hente sakene sine. Jeg og Marcus stod alene igjen på plenen vår. -Så.... sa jeg, jeg tittet ned i bakken og strøk foten min forsiktig bortover de skjøre gresstråene og lagde sirkler med foten. Marcus kom og stod rett foran meg. Han tok hånden under haken min og løftet den litt opp. Vi så hverandre i øynene. Alt rundt oss ble på en måte borte. Han lente seg og plantet et kyss på leppene mine. Så fikk jeg tankene tilbake. Han hadde kysset en av dem. En tåre trillet nedover kinnet mitt. Han bøyde seg tilbake. -Går det bra? Spurte han trist. -Var det noe jeg gjorde?... Han så veldig nervøs ut. -Du... du... kysset... en av dem. Fikk jeg hikstet frem mellom de halvkvalte ordene mine. Før jeg visste ordet av det var armene hans rundt meg igjen. Jeg snufset. -Tuva... jeg lover deg fra i dag og til for alltid at du er den eneste jeg vil ha. Du er den eneste for meg. Jeg elsker deg. Så aldri tro er sekund at jeg ville kysset noen andre enn deg. Sa han og plantet et kyss på panna mi. Jeg begravde hodet mitt lengre inn i brystet hans. Tårene trillet på. Han stod der og holdt rundt meg.
-
Etter at Hanna og Martinus kom gikk vi opp på rommet. -Går det bra? Spurte hun. Hun hadde sett at jeg hadde grått. -Ja nå så. Sa jeg og smilte trist.
-
Etter det fortsatte alt som normalt. Ukene gikk. Ukene ble til måneder. Og snart kom Marcus og Martinus sin tour.
-
Vi satt rundt kantine bordet. Alle 4. Vi har blitt sterkere knyttet, vi er drømme squaden. Meg, Hanna, Marcus og Martinus. Jeg og Marcus har vært sammen i ca 7 månder. Hanna og Martinus har vært sammen i ca 8. De er kjempe søte. -Dere? Sa Marcus. -Ja? Svarte vi i kor. Martinus smilte lurt. -Vi lurte på om dere hadde lyst til å bli med på touren vår? Det hadde vært kjempe fantastisk! Sa han. -OMG JA! Ropte Hanna. -SÅ Klart! Roper jeg. Gleden sprudler over.
-
Da vi kom hjem sa vi det til foreldrene våres. Hanna fikk lov men bare vis Martinus var med henne "nesten" hele tiden. Men Hanna gav moren sin garanti for at det skulle han. Jeg fikk også lov. Men jeg måtte holde meg på offentlige steder og ikke gå på pubs og klubber. Bare vis jeg hadde med Hanna. Jeg sa at hun ikke trengte og bekymre seg.
-
Dagen er i dag! VI skal bli med dem på tour! Jeg løp over til Hanna. -Er du klar? Nesten roper jeg til henne. -JA SÅ KLART OMG! Roper hun så høyt at snøen faller av naboens hus. Vi ler. Marcus og Martinus kommer kjørende inn i oppkjørselen! -Velkommen jenter! Er dere klare? Spurte sjåføren. Jeg og Tuva gav hverandre et stort smil. -JUPP! Ropte vi. -Så hva venter dere på? Kom dere inn! Smilte sjåføren.
-
SÅ HANNA OG TUVA SKAL PÅ TURNE MED MARCUS OG MARTINUS? FINN UT HVORDAN DET GÅR I NESTE KAPITELL ❤
YOU ARE READING
marcusandmartinus.
Fanfiction-FERDIG- Marcus lente seg mot øret mitt og hvisket. -Du nødt til å bli sammen med meg. Jeg besvimte. Det neste jeg kan huske er at Hanna ropte navnet mitt i det fjerne. • JENTENE ER IKKE M&M'ere I STARTEN. MEN TIL SLUTT KLARER GUTTENE Å NÅ TIL DEM...
