Utveg

225 6 0
                                    

«Har ikke du nummeret? Eller snapchaten til Hanna?» sa Marcus helt plutselig. «Jo?» sa jeg og så rart på han. «Så ring henne da gawd!» sa Martinus og grep tak i telefonen min. «Kode?» spurte han. «Som om jeg lar deg være inne på telefonen min uten min tillatelse!» sa jeg og tok den tilbake. «Men du har ett søtt bakgrunnsbilde» sa Martinus og blunket. Bakgrunnen min var ett bilde av Marcus! Shit jeg hadde glemt å bytte det. «Det er ikke så viktig» sa jeg og ristet på hodet. «Hva er ikke viktig?» spurte Marcus helt forrvirret. «Ikke noe!» sa begge to i kor.
Først prøvde jeg å ringe henne men hun tok så klart ikke telefonen. Så sjekket jeg snapkartet. «Du vet dette telles som stalking ikke sant?» sa Marcus og lo. Jeg skjøv han til side med hånda mi, ristet lett på hodet og lo.
-
«Der!» sa jeg og pekte på avataren hennes. «Wow hun er jo nesten på andre siden av byen!» sa Martinus. «Da må vi jo dra! Fort dere!» sa jeg og begynte å lete etter skoene og jakka mi. «Det er ikke så enkelt Tuva, konserten skal snart starte. Jeg vet ikke om vi rekker det.» sa Marcus. «Kødder du med meg nå?» nesten ropte jeg. «Hanna er i livsfare og dere bryr dere om konserten?!»
Jeg stoppet Marcus før han skulle si noe «Bare glem det, jeg finner Hanna selv.» sa jeg og skulte bort på Martinus som stod ved siden av Marcus.
Så spurtet jeg ut døra og løp bortover gangvegen. Det var blitt mørkt ute og gatelysene var skrudd på. «Ikke vær redd Hanna jeg kommer for å finne deg.» tenkte jeg stille og fortsatte å løpe.
Litt lengre ned i vegen stoppet jeg og lette etter noe jeg kunne bruke for å komme meg fortere dit. En sykkel! Jeg tok den og syklet av gårde. Så klart skulle jeg komme tilbake med den senere men dette var ett nødstilfelle.
-
Jeg tror jeg hadde syklet rundt 5 kvartaler ned før jeg ble stoppet av en gjeng med gutter. «Hvor skal en pen jente som deg?» sa han ene. «Pass dere jeg er opptatt!» skrek jeg. «Kom igjen da, ikke vær sånn.» sa en annen og gliste. De dro meg av sykkelen og inn i en sidegate. «Hjelp!» skrek jeg og slo og sparket. De holdt meg fast til en vegg. «Ikke bli så sur, spar energien din søtnos, morroa har jo så vidt startet.» sa han og smilte. Jeg begynte å gråte. Sakte tårer trillet ned fra kinnet mitt og ned halsen min. Han kneppet opp genseren min. Jeg så bort og prøvde å stritte i mot. «Slutt» hvisket jeg.
«Hey stopp med det der! Ligg unna!» hørte jeg en stemme si. Det var Marcus.
Han slapp meg og dro opp jakke ermene. «Hva skal du gjøre med det a kompis?» sa han og gjorde seg klar til en slåsskamp.
-
Jeg satte meg ned på huk og kunne ikke gjøre noe annet enn å se på. Jeg var lammet av skrekk.
«Jeg sa ligg unna!» sa Marcus.
Den ene fyren løp mot han men Marcus slang han i bakken med ett eneste elegant kast. «Nå har du virkelig bedt om bråk!» sa han som var nærmest meg. Marcus gikk sakte mot han. Han så så selvsikker ut. Det var nesten litt skremmende. «Det er du som burde passe deg, hvis du ikke flytter deg og lar oss være i fred. Kommer du til å få veldig veldig vondt.» sa han og smilte.
Han så litt usikker ut før han sa til resten av gjengen «Vi stikker! Jenta er ikke verdt bryet!» så løp de av gårde.
-
Jeg satt fortsatt på bakken. Tårene trillet nedover. Som en flod, de ville ikke stoppe. Marcus satte seg ned på huk og holdt rundt meg. «Beklager for at jeg er sen.» hvisket han inn i øret mitt. Jeg holdt rundt han. Det var deilig å kjenne lukten hans, å føle at jeg var trygg. Jeg kunne sittet sånn for alltid men så kom jeg på. «Hanna» snufset jeg. Han reiste seg og tok tak i hånden min. Smilte å sa «Kom så redder vi henne»
-
Han reiste seg opp og strakte fram en hånd. «Er du klar m'lady?» spøkte han. Jeg grep tak i hånden hans og dro meg inntil han og holdt armene mine rundt han. «Når alt dette er over, må du love meg å ikke gi slipp på meg. Aldri.» sa jeg og begravde fjeset mitt nærmere mot brystet hans. Han strøk meg forsiktig over hodet «Aldri.»
-
Da har jeg bestemt meg for å fortsette med ALLE historiene mine! Tusen takk for at dere har vært så tolmodige <3333
Håper dere ikke har glemt helt hva som har skjedd fordi jeg skal endelig fullføre dem ^^
Jeg setter også stor pris på at dere liker dem :D Luvyu guys <333

marcusandmartinus.Where stories live. Discover now