marcusandmartinus.

Kidnappet

Jeg fortsatte og riste i Martinus men han rørte seg ikke. Til slutt gav jeg opp og dro han inn døra og bak scenen. Marcus kom gående. Supert. Han stoppet brått og stirret på meg. -HAR DU DREPT MARTINUS?! Ropte han. Jeg slo meg i fjeset. -Du kødder? JEG HAKKE DREPT NOEN! Han bare lå på asfalten utenfor og Hanna er borte! Så hjelp meg litt her borte! Ropte jeg tilbake. Han kom bort og tok tak i beina til Martinus. Sammen bar vi han til en sofa. -Herregud! Hva har skjedd med han? Hvisket Marcus oppgitt. -Jeg vet ikke, jeg fant han bare liggende med hodet ned i asfalten og Hanna var borte. Vi kan ikke si dette til noen andre Ok? Først må vi roe oss ned og vente til Martinus har våknet. Svarte jeg rolig. Han nikket. Bianca kom gående mot oss. -Hei Marcus! Smilte hun og stilte seg foran meg som om jeg ikke var der. Jeg dyttet henne til siden og gav henne et falsk smil. Hun kremtet. -Det er snart skoleball å jeg lurte på om vi kunne dra sammen. Smilte hun like sukkersøtt som alltid. Jeg himlet med øynene. -Beklager Bianca men jeg skal dra med Tuva. Svarte han og holdt meg i hånden. Det så ut som om det kom røyk ut av ørene til Bianca. -Ok. Håper dere får en hyggelig aften sammen da. Svarte hun behersket og gikk med raske steg bort.
-
Etter rundt en halvtime våknet Martinus. -Hanna? Turneen? Mumlet han. -Vi måtte avlyse resten av opptredenen fordi du ikke var i stand, men vi skulle gjøre det godt igjen med å signere alle ting helt gratis bak scenen. Svarte Marcus. Martinus la hodet på skakke. -Hanna? Spurte han. -Du var den siste som så henne så vi lurte på om du hadde sett henne? Brøt jeg inn. Han tok seg til hodet. -Au! Svarte han. -Jeg tror vi tar med deg til legen. Svarte jeg. Før han rakk og svare tok jeg opp mobilen og ringte en taxi.
Etter 15 minutter kom taxien.
Den kjørte Martinus til sykehuset. Doktorene kom for og undersøke. Litt senere kom de tilbake med resultatene. Det var heldigvis ikke noe alvorlig bare en hjernerystelse. Han måtte ta smertestillende og kunne ikke være i fysisk aktivitet på 1 uke.
Vi gikk ut. -Vet du noe om hvem som tok Hanna? Spurte jeg Martinus. Han ristet på hodet.
Jeg begynte å bli frustrert da jeg så lappen i lomma til Martinus.
-Har den lappen alltid vært der? Spurte jeg han. Han kikket ned og ristet på hodet. Jeg tok lappen og brettet den opp.

Hvis dere leser dette så har vi klart og kidnappe deres dyrebare venn! MOHAHAHHAHA dere får henne ikke tilbake før jeg får Marcus! Kom backstage 00:00 i kveld. Ikke la noen se dere. Vis ikke er det HADE til Hanna!
-Bianca

-Ser du! Jeg sa jo at Bianca bare var trøbbel! Nå har hun Hanna også! Hva skal vi gjøre?! Jeg løp rundt i sirkler. -Kanskje hun bare skal ta meg da? Så blir vi ferdig med dette. Sa Marcus og stirret ned i bakken. -Er du gal?! Hvordan skal jeg overleve da? Hmmmm! Sa jeg og ristet i ham. -Det er jo den eneste utveien. Vis det å ofre meg selv, for å redde Hanna. Er det akkurat det jeg skal gjøre. Sa han. -Du vet du ikke skal dø ikke sant? Sa Martinus og lo. Marcus skulte på han. -Hva skal vi gjøre?...

_______
SORRY FOR VELDIG SENT KAPITTEL DA MENER JEG VELDIG SENT 😂 OG FOR AT DETTE KAPITTELET ER SIKKELIG SIKKELIG KORT!!!
GJERNE STEM ELLER SKRIV
EN HYGGELIG KOMMENTAR ❤
DET HJELPER PÅ PÅGANGSMOTET OG MOTIVASJON TIL Å FORTSETTE ❤